Mine nye blogg sider

Jeg vil i fremtiden gå mer og mer over til å blogge på denne siden

Tangstad-Holdal

2006: Stadig flere dør i alvorlige møteulykker på norske veier.

I nyhetene oktober 2006!

"Stadig flere dør i alvorlige møteulykker på norske veier. I løpet av årets ni første måneder så omkom det 70 personer i front mot front kollisjoner, og dette er langt flere enn samme periode i fjor.

Tall som P4 Nyhetene har fått fra Statens vegvesen viser at det var 873 møteulykker fra januar til utgangen av september. I den samme perioden i fjor var det 800 front mot front ulykker og færre dødsfall."

Da skulle såkalte rumlefelt utprøves - samtidig som man allerede fra 2004 visste at fysiske midtdelere reduserte frontkollisjoner med 100%. 2 forskningsrapporter fra Sintef kom i april/mai 2004 som nettopp konkluderte klart med dette.

Hva har skjedd siden 2006? Jo, frontkollisjonene på veiene har økt, med et høyere antall drepte og flere lemlestede liv.

Dette er regjeringens nullvisjon i praksis?

Kystverket bruker 820 millioner på å heve ubåt

Sikkerhet og metode viktigst - ikke prisen!

Kystverket valgte en løsning til 820 millioner kroner fra det nederlandske firmaet Mammoet Salvage.

Samtidig hadde Smit Salvage, ifølge Dagens Næringsliv, et tilbud på under halvparten av det konkurrenten leverte.

Ubåtvraket inneholder store mengder kvikksølv, og Kystverket har derfor vært opptatt av at hevingen må skje på en måte som reduserer risikoen for utslipp.
Både Smit Salvage og Mammoet Salvage hadde håndteringsløsninger for kvikksølvet inkludert i sine tilbud.

– Det viktigste for oss var ikke prisen, men metoden hvis U-864 først skal heves. Mammoet har presentert den beste løsningen med tanke på å redusere faren for ytterligere kvikksølvspredning i forbindelse med løftet fra havbunnen, sier Kystverkets beredskapsdirektør Johan Marius Ly.

Noe å ta med seg for samferdselsdepartementet? Kanskje fiskeriministeren og samferdselsministeren burde tatt en prat med vår statsminister, og satt nullvisjonen på vei ut i livet? I forslag til NTP 2010-2019 fra fagetatene var økning i bevilgningene foreslått økt med litt over skarve 400 millioner hvert år på vei. Her er det noen som tydeligvis ikke har lest regjeringens nullvisjon og evner å sette ord over fra prat til praktisk handling.

SVs sentralstyre og stortingsgruppe gikk inn for å heve ubåtvraket utenfor Fedje.
- Vi må ta lokalbefolkningens frykt på alvor. Derfor anbefaler SV at ubåtvraket utenfor Fedje blir hevet, sier Hallgeir H. Langeland. Langeland sitter som medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.

Les også på Dagbladet.no: Betaler over 400 mill. mer enn nødvendig for ubåtheving
Vg:Kampen om ubåtheving går videre

Nullvisjon - en ny giv i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet?

I forbindelse med Nasjonal transportplan (NTP) for 2002–2011 la Regjeringen og Stortinget til grunn en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker i transportsektoren som fører til at personer blir drept eller varig skadd – Nullvisjonen.

I innledningen til Samferdselsdepartementets strategiplan "Trafikksikkerhet på veg 2002–2011" står det klart at "Regjeringen anser omfanget av drepte og skadde på de norske vegene som et alvorlig samfunnsproblem". Det står videre at "visjonen betyr et sterkere fokus på de alvorligste ulykkene enn tidligere".

Helt siden 1970 har det vært drevet et langsiktig og målrettet trafikksikkerhetsarbeid i Norge, og dette har gitt resultater. Antall drepte per år er redusert fra 560 i 1970 til under 250 de seneste årene. I tillegg til at bilene er blitt mye sikrere, er dette også et resultat av det arbeidet som har vært initiert av Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, politiet, kommunale og fylkeskommunale myndigheter, samt andre organisasjoner.

Nullvisjonen representerer en ny giv i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. For det første er det en klargjøring av at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller varig skadd i trafikkulykker. I tillegg utgjør ulykkene en kostnad ved trafikksystemet som vi ikke lenger vil godta, på tross av de fordelene vegtrafikken gir. Det er videre en klargjøring og en endring av fokus, ved at vi særlig skal rette oppmerksomheten mot de alvorligste konsekvensene av ulykkene. Dette innebærer selvsagt at vi skal fortsette å gjøre vårt ytterste for å redusere antall ulykker med personskader, men at det er enda viktigere å redusere de alvorlige konsekvensene av de ulykkene som vi ikke klarer å unngå.

Således er Nullvisjonen både en moralsk og etisk vegviser, og samtidig en retningslinje for det videre trafikksikkerhetsarbeidet i Norge.

Legg dere på minne den siste setningen og ta en titt på denne videosnutten.

Kilde: Statens vegvesen

Trygg Trafikk kaster terning

Venstre og statsminister Jens Stoltenbergs Arbeiderparti får

kun 3 på terningkastet fra Trygg Trafikk.

Det var under foredraget «I hvor stor grad bidrar de ulike partienes politikk til sikrere veitrafikk?» at distriktsleder Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk ga alle partiene terningkast for sin satsning på sikkerhet i veitrafikken.

Dette fikk partiene:
Frp: 2
V: 3
AP: 3
SP: 4
SV: 4
H: 5
Krf: 6

Johansen sier til ABC Nyheter etter foredraget at han ble overrasket over at Frp kom så dårlig ut, men at det var en del ting i partiprogrammet som trakk kraftig ned.

- Det gjelder blant annet synet på en del faglige spørsmål, som jeg ikke deler. Det gjelder for eksempel fartsgrensevalg og slike ting. De ønsker for eksempel sterkt å satse på firefelts motorvei. Trafikksikkerhetsmessig hadde det vært veldig bra, men vi vet jo at det er lite realisme i det, og at man ville fått mer sikkerhet for pengene ved å bygge en såkalt 2+1-vei over lengre strekninger.

- Det er en rekke tiltak hvor både sikkerhet og miljø kan bli ivaretatt. Hvis du for eksempel ønsker en begrensning i biltrafikken, som jo vil gi en reduksjon i trafikkulykker, vil det ta veldig lang tid. Det å flytte folk over fra vei til bane er også gode tiltak, men det er veldig langsiktige tiltak. Mens vi venter på det, dør og skades folk på veien.

Ifølge Johansen reagerer de også negativt på at Frp hevder at det ikke er noen direkte sammenheng mellom økte fartsgrenser og ulykker. Frp har også sagt at de vil ha fartsgrenser på mellom 80 og 100 kilometer i timen på riksveier, noe Trygg trafikk mener vil føre til flere ulykker.

Man kan jo stille spørsmål ved kompetansen til Trygg Trafikks Johansen når det gjelder disse terningene. Iflg. Sandberg i Frp (leder i transport- og kommunikasjonskomiteen) har Johansen med referanse til programposter som ikke eksisterer i deres program.

Krf har fått hele 6 på terningkastet - og da stiller jeg spørsmål ved de 2 periodene under Bondevik, hva ble gjort da når det gjelder feks utbygging av fysiske midtdelere for å komme drapene i frontkollisjoner til livs.

Krf-politikeren Jan Sahl smiler fornøyd over å få 6 på terningkastet:
- Det var veldig gledelig å oppleve at det vi har jobbet med i løpet av denne perioden, som er å få opp et program som har et hovedfokus på trafikksikkerhet, det har Trygg trafikk oppdaget, og det synes jeg er utrolig bra.

- Når vi har fått en ulykkesstatistikk som på nytt er stigende, har vi et ansvar som politikere å snu den trenden. Det er årsaken til at vi har satt trafikksikkerhet på topp i forhold til hvordan vi vil bruke de midlene som vi skal forvalte i ti år fremover, når Nasjonal transportplan blir lagt frem.
På spørsmål om dette er fortjent, svarer Sahl:
- Jeg vil ikke sette meg på noen høy hest her, men vi har alle et stort ansvar for at vi har fått en økning innenfor trafikksikkerhet. Men når Trygg trafikk sier vi har de beste formuleringene, så tar jeg det til meg med glede.

Jeg venter med spenning på forslaget fra regjeringenes Nasjonal transportplan og Krf og Jan Sahls oppfølgning i forbindelse med Stortingets behandling av denne planen. Jeg forventer mye etter 6 på terningkastet.

Les også:
Nasjonal veikonferanse endte i budrunde fra stortingspolitikerne ang. Nasjonal Transportplan 2010-2019
Stortinget dømt til 10 millioner i bot etter frontkollisjon E6
2 skadet i frontkollisjon på E18 mellom Porsgrunn og Larvik
Krf har funnet plass til 30 mill ekstra i forhold til regjerningen

Norsk prikkbelastning bør vurderes opp mot det danske!

Geirr Tangstad-Holdal i møte med samferdselsminsiter Liv Signe Navarsete

i forbindelse med Statsbudsjettet for 2008

Prikkbelastning - for økt sikkerhet på veiene?
Målet med prikkbelastningsordningen skulle være å hindre trafikkatferd som fører til mange ulykker. Ordningen skulle bidra til økt sikkerhet og færre drepte og skadde på vegene. Prikkbelastningen skulle gjøre det lettere å reagere overfor motorvognførere som gjentatte ganger bryter trafikkreglene m.m. og som dermed setter seg selv og andre trafikanter i fare.

Hva kan du få prikker for?
• Brudd på fartsgrensene:
• Når fartsgrensen er 60 km/t eller lavere og du kjører mer enn 10 km/t for fort
• Når fartsgrensen er 70 km/t eller høyere og du kjører mer enn 15 km/t for fort
• Kjøring mot rødt lys
• Ulovlig forbikjøring
• Brudd på vikeplikten

Hver gang du blir tatt for en slik overtredelse, får du som hovedregel registrert to prikker. For de minste fartsovertredelsene får du én prikk. Hvis du blir tatt for flere overtredelser samtidig, får du så mange prikker som overtredelsene gir til sammen.Hvordan får du prikker?Politiet stopper deg for en overtredelse som gir grunnlag for prikker, eller du blir registrert i automatisk trafikkontroll (fotoboks). Du godtar (vedtar) et forenklet eller et vanlig forelegg, eller du lar saken gå videre til domstolen (tingretten). Prikkbelastningen kommer altså som en følge av et endelig avgjort forhold, det vil si en rettskraftig dom, et vedtatt forelegg eller et vedtatt forenklet forelegg. Du kan ikke klage på registreringen av prikker.
Åtte prikker = tap av retten til å føre motorvogn

Prikkbelastningen registreres i et sentralt register i Statens vegvesen.Hvis du får åtte prikker eller mer i løpet av tre år, mister du retten til å føre motorvogn i seks måneder. Når du får tilbake retten til å føre motorvogn, vil du få slettet de prikkene som ble tatt i betraktning ved tapet av førerettenPrikkbelastning av førerett ble innført fra 1. januar 2004.

Så med andre ord - hvis du skulle få åtte prikker eller mer i løpet av 3 år, mister du førekortet ditt i 6 månder, og får så dette tilbake igjen i posten. Klar til å kjøre videre med den samme adferden som før.

I Danmark derimot må du avlegge en ny føreprøve for å få tilbake kortet - du må med andre ord lærer deg regler for kjøreadferd, bevise at du innehar kunnskaper som gjør deg til en trygg fører ute i veimiljøet. Og selvsagt koster dette, både i tid og penger for føreren.

Fra Danmarks klippekort-ordning:
Hvad er en betinget frakendelse?Du beholder kørekortet, hvis du består en kontrollerende køreprøve (dvs. en almindelig teoriprøve og en praktisk køreprøve). Derefter har du 3 års prøvetid.

Når man så leser om økningen i antall råkjørere, som i forrige artikkel på sørlandet, der man nesten har hatt en dobling i forhold til i fjor, kan dette tyde på at innføringen av det norske systemet for prikkbelastning ikke fungerer etter sin hensikt, nemlig å skulle hindre trafikkatferd som fører til mange ulykker.

Ordningen skulle bidra til økt sikkerhet og færre drepte og skadde på vegene.Når man ser at det har vært en økning i drepte og skadde i trafikken, og man vet at man har et veimiljø som ikke ivaretar trafikkantenes sikkerhet på en tilfredstillende måte, er det på tide at det norske systemet revurderes opp imot det danske.

Brosjyre om prikkbelastning

Vg

Sikkerheten på sjøen: Sjødirektoratet innkaller skipsnæringen til møte for å unngå flere kollisjoner

Mine tanker går idag først og fremst til famile og venner av Kristian Knudsen!

Ved 19-tiden tirsdag kveld var ordfører John Danielsen (Ap) sammen med rådmann og andre i lokalbefolkningen samlet på det lille fiskeværet Stø der den savnede fiskeren Kristian Knudsen har pleid å levere fisk.

Ordføreren forteller at fiskerkollegene er preget av det som har skjedd.- Alle fiskerne har et nært forhold til hverandre og daglig kontakt, forteller Danielsen etter møtet.Han sier at fiskerne, mange av dem med enkeltmannsbåter som sjarken til den savnede fiskeren, har et eget nettverk som passer på hverandre når man er ute på havet.
- Vi snakker om en god venn og arbeidskamerat som plutselig er borte, og man vet ikke hvor han er, sier ordføreren om hvordan kollegene usikkerheten om den savnede fiskerens skjebne.

De siste tre årene har det skjedd 54 kollisjoner mellom båter.

Nå innkaller Sjøfartsdirektoratet skipsnæringen til møte for å unngå flere kollisjoner.
- Eg må berre takke Vårherre for at eg ligg her, sa Bård Vikanes frå Ulstein til NRK i 2005.
75-åringen hadde fått båten sin kløyvd i to av ein slepebåt ved Runde, men slapp unna med nokre skrubbsår.

- Eg slapp det eg hadde i hendene og sprang fram. Då small det, fortalde Vikanes frå sjukesenga.

Hvert år skjer det ca tjue kollisjoner mellom båter her i landet, og de siste tre årene har det vært 54 kollisjoner.

Ny kollisjon sist mandag.
Store mannskaper var mandag kveld å letet etter en 30-fots fiskebåt som ble meldt savnet utenfor Andøya mandag ettermiddag.

Fiskebåten var ventet inn til land klokken 11, men dukket ikke opp. Klokken fire ble Hovedredningssentralen i Nord-Norge koblet inn, og satte i gang søk etter båten.
Det skal være en mann om bord på båten.
- En mann er savnet nordvest for Stø i Vestrålen. Båten hans ble sist observert klokken 12 i dag, sier pressevakt Geir Mortensen i HRS Nord-Norge til Aftenposten klokken 19.00 mandag kveld.
Ved 19-tiden tirsdag kveld var ordfører John Danielsen (Ap) sammen med rådmann og andre i lokalbefolkningen samlet på det lille fiskeværet Stø der den savnede fiskeren Kristian Knudsen har pleid å levere fisk.

Politiet fikk i natt melding om at Kystverkets slepebåt MS "Beta" fant den savnede fiskebåten "Marina" på ca 80 meter dyp i havet vest for Andøya.
– Vi har sett styrbord side på båten med undervannskameraet. Det er rett båt og rett navn, sier operasjonsleder Lisbeth Hansen ved Midtre Hålogaland politidistrikt til Aftenposten.no.

Kapteinen på det 85 meter lange og 2.600 tonn tunge fartøyet stiller seg uforstående til at skipet kan ha vært involvert i en kollisjon. Rederiet NSC Arkhangelsk benekter at deres lastefartøy Mekhanik Tyulenev kan ha kollidert med den savnede fiskebåten utenfor Andøya, melder NTB.
Det russiske fartøyet var på vei sørover mot Nederland. Lasteskipet veier 2600 tonn og er 85 meter langt, og frakter trelast. Besetningen skal være på 15 til 16 personer.

VG 1 2 3 4 5
Dagbladet 1 2 3
TV2 2

Det er på tide at intensjonene i Veiloven oppfylles

- Det er på tide at intensjonene i Veiloven oppfylles, sier Vilrid Femoen og Øyvind Solberg Thorsen fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV). Og jeg kunne ikke vært mer enig. Det er på tide at vi tar veiloven og ikke minst trafikksikkerheten på alvor.

Den ferskeste oppdateringen viser at 56 prosent av i alt 8580 stamveikilometer i Norge får stempelet «ikke brukbar standard» av Statens vegvesen. Bare 5 prosent, 430 kilometer, får «fullgod standard».

–Det er på tide at folket nå blir hørt. Gode veier er samfunnsøkonomisk lønnsomt, det er viktig både for Distrikts-Norge og byene, det gavner næringslivet og det virker positivt på sysselsetting, helse og miljø, sier Vilrid Femoen, leder for politikk og strategi i OFV til Aftenposten.

Jeg viser blant annet til mitt blogginnlegg igår i forbindelse med frontkollisjonen på E6 ved Vinstra igår, hvor bare kostnadene i forbindelse med denne type ulykker, i perioden 2000 til oktober 2007 er beregnet å ha kostet over 63 milliarder kroner. Løsningen på denne utfordringen er enkel - fysisk midtdelere. Dette må selvsagt gjøres i forbindelse med utvidelser av våre stam- og riksveier der dette er nødvendig for å sikre fremkommenlig og bra flyt, for å sikre mindre utslipp.

Nå er det like før vi kommer til et nytt stortingsvalg, og vi vil i ukene fremover helt sikkert få høre lingnende utspill som kommer fra vår samferdselsminister idag. Hun slakter i dagens aftenpost veisatsingen de siste 30 årene. - Vi har sakket akterut, og samferdselsdebatten har nesten vært fraværende, sier hun.

Dette er noe som mange har hevdet i mange år nå, fra Boge til andre samfunnsvitere. Vi trenger ikke å gå lengre enn å heve blikket over til vårt nærmeste naboland, Sverige for å konstatere dette triste fakta. Trist fordi det rammer 1000 uskyldige liv unødvendig, enten i form av drap i trafikken eller alle lemlestede liv. I tillegg til de samfunnsøkonomiske "tilleggsutgiftene" bedrifter og selskap har i form av lengre transportveier og økte kostnader.

Nå er det på tide at Stortinget setter seg ned og kommer fram til et forlik når det gjelder vår infrastruktur. Vi må evne å løsrive våre utfordringer fra de årlige statsbudsjettene. Løsrive Statens vegvesen fra dagens politiske system, slik at de står friere til å både komme med innspill, evne å se utover dagens snevre rammer for nasjonal transportplan som dagens politikere har lagt. Skal vi evne å møte morgendagens utfordringer MÅ vi møte morgendagen i et mer moderne samfunn enn dagens infrastruktur gir oss muligheter til.

Se videosnutten fra TV2s Landsting der jeg tar opp spørsmålet ang frontkollisjoner med vår statsminister, Jens Stoltenberg.

VG
TV2

Når er det slutt på hva vi tåler?

Nok en frontkollisjon på Europavei 6 ved Vinstra.
Denne gangen gikk det ikke noe menneskliv tapt.
Mine tanker går til familie og venner av de skadde.

Det er ikke mange månder siden en mann mistet en kone og 2 barn her,
i en frontkollisjon.

Sitter å ser på vår utenriksminister på kveldens Dagsrevy, som besøker Gaza,
og sitter med mine tanker om våre evner til å gjøre noe med våre utfordringer,
både innenriks og utenriks.

Spørsmålet mitt blir, hvorfor lar vi dette skje?

Fra 2000 fram til oktober 2007 kostet bare frontkollisjonene det norske samfunnet
Sum Totalkostnad frontkollisjoner = kr 61 340 800 000,00

Svensk Vägverket: Midrekkverk er i særklasses det mest effektive

Mine tanker går idag til familie og venner av de 4 hardt skadde i frontkollisjonen på rv 52.

Midtrekkverk er i særklasse det mest effektive middelet for å redusere antall alvorlige trafikkulykker, sier Björn Tillström, prosjektleder i det svenske Vägverket.
I et nyhetbrev fra det svenske Vägverket melder de om at " Mitträcken gör smala vägar säkrare" - "Midtrekkverk gjør smale veger sikrere".

Svenske må sies å ha lykkes i stor grad med å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken ved blant annet å ha bygget 4000 km midtrekkverk og skal sikre 85 % av vegene med midtrekkverk.

Jeg forventer at Nasjonal Transportplan som blir lagt fram av regjeringen inneholder samme krav til sikring av våre veier. Hvis ikke er regjeringens nullvisjon på veien en vits!

Med trolske lyseffekter skal bilistene holdes våkne mens de kjører på nye E6, fra Gardemoen og nordover. Dette er en vei med motorvei standard, dvs med fysisk midtdeler som hindrer frontkollisjoner med 100%.

Les mer på sidene til Nei til Frontkollisjoner
Nyhetsbrevet fra Svensk Vägverket (pdf)
Se fra Landstinget, der jeg stiller vår Statsminister spørsmål

Statlig veitilsyn kan spare menneskeliv i trafikken

Et regjeringsoppnevnt utvalg foreslår at det opprettes et selvstendig statlig veitilsyn for veiinfrastruktur. Mandag den 16. februar la den regjeringsoppnevnte gruppens leder, lærer og tidligere stortingsrepresentant fra senterpartiet Jorunn Ringstad, frem gruppens flertallsforslag for samferdselsminister Liv Signe Navarsete, meldte VG

I dag finnes det ingen uavhengig myndighet som undersøker om veimyndighetene gjør jobben sin når de bygger veier, bruer og tunneler. Men utvalget mener et veitilsyn kan redde mange liv i trafikken.Bakgrunnen for utvalgets forslag om et eget veitilsyn er antallet skadde og drepte i trafikken, som gjør veitrafikken til den største risikoen for transportsektoren.

Analyser viser at et vesentlig antall ulykker med drepte og skadde kan kunne vært unngått med bedre infrastruktur», heter det i NOU-en.
Flertallet mener at et eget veitilsyn vil kunne gi staten mer tillit og troverdighet med en rolle som uavhengig tilsynsmyndighet for sikkerhet på veiene våre.

Dette er en ganske sterk kritikk av dagens system, samtidig som dette er klare signaler på at noe må gjøres. Og det må handles raskt!

Vi kan ikke godta et system som ikke klarere kommer med signaler og initativer til bedre sikkerhet på våre veier. Liv Signe fra Senterpartiet sitter som samferdselsminister i en regjering ledet av APs Jens Stoltenberg. Regjerningen med Liv Signe utnevnte ny leder av Statens vegvesen, etter at forrige leder måtte gå etter Hanekleivtunellen(der det heldigvis ikke gikk liv). Den nye lederen av Statens vegvesen er tidligere minister i en Arbeiderpartiregjering, nemlig Terje Moe Gustavsen.

Jeg har stor tillit til medarbeiderne i Statens vegvesen, som planlegger og jobber ute på veiene. Men "bukken og havresekken" ringer litt for sterkt i mine ører når det gjelder dagens system. Jeg vil gå så langt å skille ut Statens vegvesen som en egen organisasjon, mer uavhenig av både regjering og samferdselsminister, uavhenig av hvem som sitter å regjerer.

Les også: Behov for sjølvstendig tilsyn for veginfrastrukturen – skal utgreiast

Togpassasjerer på Østlandet blir NTP vinnere

Ifølge VG blir planen for perioden fram til 2019 lagt frem i mars. Regjeringen foreslår store tiltak for jernbanedriften mellom Oslo og de største byene rundt. Satsingen på nye bilveier blir derimot mindre, pengene skal i stedet brukes til vedlikehold av eksisterende veier.

Det er togstrekningene Oslo-Halden, Oslo-Skien og Oslo-Lillehammer som kan vente seg et kraftig løft. I dag utgjør disse linjene et såkalt intercity-triangel rundt hovedstaden hvor det bor 2,4 millioner mennesker. I dag gjennomføres det årlig 3,7 millioner reiser, utenom lokaltrafikken i Oslo, i dette området.

Regjeringen vil gi NSB mer midler til å kjøre tog for, men sier samtidig at det ikke vil bli noen satsing på lyntog de neste ti årene. Nybygging skal derimot planlegges med tanke på at slike tog skal kunne kjøre på disse toglinjene i fremtiden.

For veitrafikken skal en del penger brukes på sikkerhet. Målet er at antall trafikkdrepte skal ned med en tredel innen 2020.

Forslaget som jeg var med å levere, som medlem av transportplanens referansegruppe, om å skulle ha som mål å få opp fysiske midtdelere på 85% av våre 2/3 felts veier med en ÅDT fra 4000 og opp, innen planperioden, ble omformet av Statens vegvesen til å inneholde et forslag om fysiske midtdelere med trafikk over 8000 kjøretøy.

Jeg er meget spent på hva dagens regjering mener med sin nullvisjon. Mener vi virkelig at det er offensivt nok å skulle ha som mål at innen 2020 (først) skal klare å komme ned med (bare) en tredel? Jeg syn det er helt forkastelig å faktisk planlegge med å skulle ha drepte på våre veier. Vi vet vi gjør feil, vi vet folk kommer til å bli lemlestet og drept når de beveger seg på veien.

Men å planlegge med noe slikt er grotesk!

Statens vegvesen vil ha vaierrekkverk tilbake

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete og SVs Hallgeir Langeland, Stortingets Kommunikasjons- og transport komité, i forbindelse med forbudet av wire-rekkverk. Nå er det kanskje på tide å starte kampen for mer midtrekkverk av betong for å stoppe drapene? Eller revurdere forbudet? Igår ble 2 personer drept i frontkollisjon. Totalt skal rundt 100 personer dø i frontkollisjon i år iflg statistikken!

Vaierrekkverk er rimelig, men motorsyklistene frykter dem.
Derfor fikk de, med SV-stortingspolitikker Langland i spissen, Liv Signe og myndighetene med på å kutte ut denne typen rekkverk.

Men eksperter i Statens vegvesen vil ha vaierrekkverk tilbake, og viser til undersøkelser som forteller at motorsyklistenes frykt er ubegrunnet. Tvert imot reduseres motorsyklistenes dødsrisiko med bortimot 50 prosent på veier hvor vaierrekkverk er montert.

Fysiske midtdelere? Nei, det har vi ikke sett!

I dag skjedde det IGJEN - 1 drept og 1 hardt skadd i frontkollisjon på en av våre stamveier - Europavei 6 i Trøndelag.

Én person omkom og to ble skadd i en frontkollisjon på E18 nord for Sandefjord i ettermiddag, melder Dagbladet og VG

Mine tanker går i kveld til familie og venner av de omkomne og skadete.

"Trafikken tar liv. Hvert år blir det drept over 100 mennesker i frontkollisjoner. Ifølge Samferdselsdepartementet koster hvert drepte liv samfunnet rundt 28 millioner kroner."
Slik startet jeg en kronikk i Aftenposten den 21. august 2008.
Se fra Landstinget, der jeg spør Statsministeren om han er stolt over hva regjeringen får til?

Vi evner ikke å gjøre noe effektivt, virker det som. Mens Liv Signe er opptatt med andre ting, og de fleste av oss som bor i Oslo-området, både vi leserne og journalistene er opptatt av å skrive om alle forsinkelsene i kollektivtrafikken, dør 2 personer ukentlig i frontkollisjoner uten at det får de helt store oppslagene eller konsekvensene for vår utøvende politikk.

Selvsagt er det kjedelig å måtte vente på t-bane, trikk, buss eller tog i noen minutter, eller at det ikke kommer noe pga stort snøfall på noen timer, men enda mer tragisk er det for alle de som aldri kommer fram til sine mål, de blir drept på veien.

Les også: Igjen og igjen.............lar vi det skje!

Regjeringen ser ut til å evne når de må?

Først evnet Liv Signe å tvinge igjennom en ny rasismeparagraf, for så å innse at det måtte trekkes tilbake.

Navarsete offentliggjorde beslutningen om å trekke det omstridte blasfemi-forslaget onsdag morgen. Senterpartiet og resten av regjeringen har vært under et voldsomt press de siste dagene etter at det ble klart at regjeringen ville gå inn for å fjerne den gamle blasfemiparagrafen, og isteden utvide den såkalte rasismeparagrafen til også å omfatte «kvalifiserte angrep på religion eller livssyn». Målet var å verne «ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser».

Igår kom nyheten om at regjeringen går inn med 800 millioner kroner til SAS. Et selskap med et rekordstort underskudd for året som gikk. Norwegian sjefen, Kjos, er helt berettiget i sin kritikk av dette, som han karaktiserte som konkurransevridende. Jeg syns det er helt berettiget å stille spørsmål ved å gå inn med store beløp som dette til en enkelt bedrift, og ikke til en bransje som sliter generelt.

På et område har jeg gang på gang etterlyst evne og besluttsomhet fra regjeringen Stoltenberg. Og det er at regjeringen skulle klare å sette fokus på regjeringens egen nullvisjon i trafikken.

Frontkollisjoner har de siste årene drept rundt 100 personer hvert år. I Sverige har de et amibiøst mål, satt i verk for flere år siden, om at alle 2-3 felts veier skal ha fysiske midtdelere på veier med trafikk over 4000 kjøretøy i døgnet. Innen 2015 skal 80 prosent av veiene være sikret. Dette viser en regjering og vägverk som tar ulykkene og drapene på alvor.

Et slikt initiativ er helt usynlig, både hos regjering og de fleste andre politiske partiene.

Jeg har også i flere omganger etterlyst et veikart over ulykkesstedene, slik at vi evner iallefall å ta tak i disse stedene. Men samfedselsministerne og hennes departement synes ikke å evne å få til dette heller. Hva er grunnen til dette?

Les også: En skikkelig politisk arbeidsulykke
Jeg gjorde en feil
Jens har dummet seg ut
Staten må selge SAS nå

Liv Signe tvang Jens i kne

Vår samferdelsminister tvang Jens i kne med den nye blasfemiparagrafen. Når det gjelder trafikksikkerhet og regjeringens nullvisjon har Liv Signe lite knestående fra Jens å vise til.
Antall drepte i trafikken økte i fjor her i Norge, mens i vårt naboland Sverige gikk trafikkdøden ned.

Flott at vi har en samferdselsminister som vet å sette inn støtene på det som ser ut til å være viktig for Senterpartiet og regjeringen.

Det er kjent at Ap ikke var begeistret for lovforslaget, men lot SP vinne igjennom etter at regjeringens minste parti har tapt mange verdisaker i regjeringen.

Nå reagerer vårt naboland Danmark på Norges unnfallenhet ovenfor de religiøse kreftene.

Les også: AUF vil ikke ha ny blasfemilov
KrF-leder Dagfinn Høybråten mener blasfemiloven Sp-leder Liv Signe Navarsete har tvunget gjennom, vil tjene islam fremfor kristendommen.
Jagland refser Stoltenberg for å bruke partipisken

Gledelig for trafikksikkerheten og miljøet

- Før motorveibroen ble åpnet i november 2007 var det daglige køproblemer. Broen har bedret situasjonen betydelig, sier prosjektleder Kleppestø.

En beregning Statens vegvesen har gjort for VG Nett viser at kjøretiden er redusert med mer enn èn time på de verste dagene. Regnestykket er basert på innkortet kjøretid som følge av høyere gjennomsnittshastighet og at køproblemene spesielt i Drammen er ventet å forsvinne.

I tillegg til bedret fremkommelighet spesielt i forbindelse med helge- og ferietrafikk har den nye firefelts motorveien gitt en betydelig bedring av trafikksikkerheten.Einar H. Sand i UP forventer at strekningen nå får færre alvorlige møteulykker.

Les også: Stopp trafikkulykkene!


NY RAPPORT: NORGE ER EN SINKE PÅ VEIFRONTEN
- Rapporten sammenligner reisetid mellom de største byene i 13 land i Europa, den viser at de fleste land på kontinentet har betydelig høyere gjennomsnittlig kjørehastighet enn i Norge. Norge kommer nest dårligst ut, bare etterfulgt av Albania,
Oversikt over gjennomsnittlig kjøretid for personbil mellom de største byene i et utvalg land i Europa.

Land--Veid gjennomsnittlig kjørehastighet for personbil
Frankrike----110,3
Tyskland---- 109,0
Portugal ------98,8
Østerrike----- 98,3
Danmark----- 97,3
Storbritannia- 96,0
Sveits ---------91,8
Sverige -------88,1
Finland--------78,4
Irland ---------74,4
Polen ----------71,9
Norge ---------68,2
Albania--------65,5

Kilde: Rambølls rapport: Forslag til funksjonskrav for vegsystemet
Trykk HER for å laste ned pdf-fil.

Ikke i antall kilometer, men millioner...

...så får vi se hvor langt det rekker. Vi snakker nå om å sikre veiene mot en av de alvorligste farene på veien, frontkollisjoner. Mange gode tiltak ligger i krisepakken, presentert av regjeringen igår, men det som skuffer meg igjen og igjen er at det ser ut til å bli smurt utover i jevne lag, uten noe større forankring i regjeringens egen nullvisjon eller konkrete mål for å få ned alle katastrofene som ender i drap og alvorlige skadde.

Vestfold:
Det er satt av 5 millioner kroner til oppføring av midtrekkverk ved Farriseidet (E18).

Hedemark:
Regjeringen foreslår å sette av 20 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak på veg i Hedmark, 10 millioner kroner skal brukes til rekkverksutbedringer langs riksveg 3, og 10 millioner kroner er satt av til ulike tiltak innenfor drift og vedlikehold.

Oppland:
Regjeringen foreslår å sette av 13,4 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak på veg i Oppland. Midlene er fordelt med 0,8 millioner kroner til veglys ved fotgjengerfelt i Heidal (Rv 257), 1 million kroner til å etablere kjettingplass ved Høljarast (Rv 33), 0,8 million kroner til veglys mellom E6 og Jørstadmoen ved Gausdalsarmen (Rv 255), 0,1 million kroner til belysning av vegkryss ved Rudi gard, Jensbakken (E6), 0,2 million kroner til belysning av vegkryss i Nord-Sel (E6), 0,5 million kroner til utbedring av vegkryss ved Dønfoss (Rv 15) og 10 millioner kroner til to rundkjøringer i Lillehammer (Rv 213).

Rogaland:
Regjeringen foreslår å sette av 24 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak på veg i Rogaland, fordelt med 2 millioner kroner til belysningstiltak langs strekningen Vikeså - Bjerkreim (E39), 6 millioner kroner til prosjekt ved Susort (E 39), 5 millioner kroner til omlegging av vegkryss ved Bore (Rv 507/510), 6 millioner kroner til tiltak ved to vegkryss i Hå (Rv 44/504) og 5 millioner kroner til utbedring av vegkryss i Ålgård (E39).

Vest-Agder:
Regjeringen foreslår å sette av 11 millioner kroner til gang- og sykkelveger i Vest-Agder, fordelt med 4 millioner kroner til prosjekt ved Tveitosen - Vatne bru (Rv 420), 1 million kroner til Sykkelby Mandal og 6 millioner kroner til prosjekt ved Homme - Skarpengland (Rv 9). Det er satt av 10 millioner kroner til belysning ved Flekkefjord - Rogaland (E39) og 25 millioner kroner til utbedringsarbeid ved Vigeland bru (Rv 460).

Aust-Agder:
Til trafikksikkerhetstiltak på veg er det satt av 20 millioner kroner til midtrekkverk på strekningen Rannekleiv - Temse (E18).

Telemark:
40 millioner kroner er foreslått til anleggsstart for vegprosjektet E18 Sky - Langangen. Prosjektet omfatter bygging av om lag 9,5 kilometer firefelts veg mellom Sky ved Larvik og Langangen i Porsgrunn kommune. Prosjektet inngår i planene for utbygging av E18 gjennom Vestfold til sammenhengende firefelts veg. Kostnadene er anslått til om lag 1,8 milliarder kroner, som forutsettes finansiert med statlige midler og bompenger. Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge fram en bompengeproposisjon våren 2009. Det legges nå opp til anleggsstart høsten 2009.

Buskerud:
Regjeringen foreslår å sette av 35,2 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak på veg i Buskerud. Midlene er foreslått fordelt med 6 millioner kroner til midtrekkverk ved Ryghkollen - Mjøndalen (E134), 6 millioner kroner til bred midtoppmerking ved Langebru - Damåsen (E134), 2,5 millioner kroner til midlertidig utbedring av vegkryss ved Dagslett (Rv 23), 7 millioner kroner til midtdeler i kurve på riksveg 7, 5 millioner kroner til tiltak i rundkjøring ved Gol vest (Rv 7), 4,7 millioner kroner til bred midtoppmerking ved Bjørnstad - Værpen (Rv 23) og 4 millioner kroner til tosidig viltgjerde ved Fosskollen - Kirkelinna (E18).

Krisepakke på vei - forankret i regjeringens nullvisjon?

Bevilgningene til vedlikehold og bygging av vei øker med 2,3 milliarder i regjeringens krisepakke. Dette er et av de viktigste tiltakene regjeringen vil presentere mandag, i et forsøk på å dempe en økende arbeidsledighet i anleggsbransjen.

Bygging av gang- og sykkelvei er et av satstingsområdene i krisepakken som legges frem mandag. Etter det TV 2 erfarer setter regjeringen av en halv milliard kroner til nye gang- og sykkelveier fordelt på flere av de store byene.
Dermed kan statsminister Jens Stoltenberg være på vei til å innfri et av sine egne valgløfter. I valgkampen i 2005 lovet statsministeren nemlig at det skulle bli langt flere sykkelveier i hovedstaden.

Investeringsmidlene til vei øker totalt med 1,4 milliarder, dersom pengene til gang- og sykkelvei regnes med. Flere konkrete prosjekter blir prioritert.
* E18 Sky - Langangen (i Vestfold og Telemark)
* E6 Majavatn (i Nordland)
* E6 Jansnes - Halselv (i Finnmark)

Økt satsing på infrastruktur skal motvirke lavkonjunkturen.
Etter det TV 2 erfarer kommer det også penger til oppstart av
* Vossapakken (i Hordaland)
* Utbedringer av Rv 3 i Hedmark
* Utbedringer av Rv 9 Setesdalsveien.
Bevilgningene til rassikring øker etter det TV 2 erfarer med 60 millioner kroner.

Midtsikring av veiene finner jeg ingen varsling om økt satsing på. Frontkollisjoner som tar livet av 50% av de drepte på våre veier er ikke et stort tema for dagens regjering. Jeg vil derfor påstå at denne økningen ikke er forankret i regjeringens egen nullvisjon for trafikksikkerhet på veien.

Er dette pga en manglende evne, eller er det viljen det står på? Stoltenbergs satsing på sykkelveier i Oslo er prisverdig, og applauderes. Men skulle jeg ha kommet med konkrete anbefalinger - så ville jeg ha gitt de ordene til vår statsminister - sørg for å prioritere slik at menneskeliv kan reddes først - hvis vi er nødt til å prioritere innenfor de forholdsvis lave rammene som blir bevilget til infrastruktur i dette landet.

Les hva krisepakken betyr for deg på Dagbladet.no

Ifølge dagens VG.no er det satt av 280 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak langs eksisterende veier. Det blir interresant å se hvilke tilbake som blir prioritert.

Prikkbelatning - for økt sikkerhet på veiene?

Målet med prikkbelastningsordningen skulle være å hindre trafikkatferd som fører til mange ulykker. Ordningen skulle bidra til økt sikkerhet og færre drepte og skadde på vegene. Prikkbelastningen skulle gjøre det lettere å reagere overfor motorvognførere som gjentatte ganger bryter trafikkreglene m.m. og som dermed setter seg selv og andre trafikanter i fare.

Nå tar VG dette opp i en artikkel i dagens nettavis.

Jeg har tidligere skrevet om dette temaet - les dette her.

Når man leser om økningen i antall råkjørere, kan dette tyde på at innføringen av det norske systemet for prikkbelastning ikke fungerer etter sin hensikt, nemlig å skulle hindre trafikkatferd som fører til mange ulykker. Ordningen skulle bidra til økt sikkerhet og færre drepte og skadde på vegene.

Når vi også ser at det har vært en økning i drepte og skadde i trafikken, og man vet at man har et veimiljø som ikke ivaretar trafikkantenes sikkerhet på en tilfredstillende måte, er det på tide at det norske systemet revurderes opp imot det danske.

Færre kontroller på norske veier, flere drept i trafikken!

Antall trafikkontroller gikk ned med 20 prosent i fjor. Færre ble anmeldt for fart og fyllekjøring.

256 mennesker omkom i trafikken i fjor. Det er 23 flere enn året før.

Samtidig førte 20 prosent færre kontroller i politidistriktene til at antall førerkort som ble beslaglagt på grunn av råkjøring, gikk ned med 32 prosent.

Lite tyder på at nedgangen i beslag i distriktene skyldes penere kjøring. For UP beslagla flere førerkort i fjor enn året før, med uendret antall kontroller.

– Mye av trafikkarbeidet er forebyggende, og det er dessverre sånn at når det kniper, er det lett å nedprioritere det, sier UP-sjef Odd Reidar Humlegård til Aftenposten.
Hovedtillitsvalgt og politibetjent i Seksjon for trafikk og sjøtjeneste i Oslo politidistrikt, Frank Halse, sier at betjenter som skulle ha forebygget ulykker, er blitt brukt til å vokte ambassader eller sitte vakt i rettssalen.

Uansett hva dette måtte skyldes, er det noen som sitter med ansvaret, og som må evne å ta dette ansvaret på alvor.

Når man i tillegg vet at mange av våre veier mangler sikkerhetsbarrierer, som i andre land er naturlige å installere, blir dette ekstra alvorlig!

Les også: Hver sten som må snus, må snus for å få ned drapene på veiene
16. mai 2008 :Regjeringen viser liten vilje til å ville redde liv i trafikken!

Hvor mange må bli drept og skadd for resten av livet?

Fra prat til praksis er det fortsatt lang vei. Jeg ønsker meg et mer trafikksikkert veimiljø for deg og meg!

Idag skjedde det på stamveien E18 iflg. VG og Dagbladet.
Frontkollisjon på vei uten fysisk midtdeler, hvor 4 personer ble alvorlig skadd!

Og på E134 har en buss og en personbil kollidert i Øvre Eiker kommune i Buskerud.

Svenske Vägvärket rapporterer om en meget positiv nedgang i antall tragedier på vegene. Hele 54 mindre enn i fjor, mens Norge opplever en like stor tragisk økning med neste 10 % flere drepte i fjor enn året før.

I pressemeldingen fra Svänske Vägverket heter det: "Utbyggnaden av mitträcken är exempel på åtgärder som bidragit till den positiva utvecklingen. ...... Preliminära uppgifter visar att det skett en liknande minskning av trafikdödade i många andre länder, dock inte i Danmark og Norge. Sverige behåller en tätposition i säker trafik."

Hele 256 medmennesker ble drept på norske veger i fjor.

Den rødgrønne regjering planla å bygge 10 km med midtrekkverk i 2008 og maktet å fullføre vel 6 km. Sverige bygde hele 300 km møtefrie veger i året som gikk.

I Sverige skal 85% av deres 2 og 3-felts veier, med en trafikk på over 4000 kjøretøy i døgnet ha fysisk midtdeler innen 2015.
I Norge eksisterer ikke slike mål. Men Regjeringen utøver en politikk når det gjelder trafikksikkerhet på veiene etter en NULLVISJON. Fra prat til praksis er fremdeles veldig langt i Norge!

Som medlem i referansengruppen til Nasjonal Transportplan 2010-2019, meldte jeg inn fra foreningen Nei til Frontkollisjoner et forslag om å nettopp gjøre det som svenskene tydeligvis greier så mye bedre enn oss. Å vedta at alle 2- og 3- felts veier med trafikk på over 4000 kjøretøy skulle få fysiske midtdelere.

Igjen og igjen.............lar vi det skje!

Hvor mange må dø i frontkollisjoner? Geirr Tangstad-Holdal i Dagbladet 15. juli 2007

I dag skjedde det IGJEN - 2 drepte og 1 hardt skadd i frontkollisjon på en av våre stamveier - RV.3.

"Trafikken tar liv. Hvert år blir det drept over 100 mennesker i frontkollisjoner. Ifølge Samferdselsdepartementet koster hvert drepte liv samfunnet rundt 28 millioner kroner."

Slik startet jeg en kronikk i Aftenposten den 21. august 2008. Kronikken hadde følgende tittel:

GÅ LØS PÅ ULYKKESVEIENE

I tillegg kommer utgiftene for hardt skadede, skadede og materielle skader.

En skam.
Det er en stor skam at Stortinget og våre politikere ikke tar dette på alvor. De har ikke lov til å sitte der og sove! At vi ikke heller evner å ta tak i store gjennomfartsårer som for eksempel stamveiene E6, E18, E39 og Riksvei 3, sier litt om hvilken situasjon vi lever i når det gjelder trafikksikkerheten på veiene.

Det ser ut som om vi går med baken inn i fremtiden. Vi greier rett og slett ikke å ruste opp vår infrastruktur, hverken på vei eller jernbane, slik at den holder tritt med utviklingen i økningen av transporten.

Derfor ser vi også det tragiske i dagens statistikk, med kraftig økning i drap og hardt skadede.

Ulykkesveiene.
Riksvei 3 er smal, ulykkesutsatt og med en høy andel tungtransport. I fjor omkom 27 personer på veiene i Hedmark og 28 personer i Oppland. Det plasserte innlandsfylkene på en udiskutabel landstopp når det gjelder dødsulykker i trafikken.

"Vi utmerker oss klart negativt. I vårt distrikt er det mye gjennomfartstrafikk, høy andel tungtransport og vi har ulykkesutsatte E6 og riksvei 3," sier distriktssjef Aud Riseng i Statens vegvesen, Hedmarken/Østerdalen distrikt.

Farten satt ned.
Det dagens regjering har greid å gjøre med Riksvei 3 så langt, er å sette ned farten fra 90 km/t til 80 km/t, som en innrømmelse av at dagens utforming av Riksvei 3 ikke holder mål i forhold til dagens trafikkmengde.

Enkle tiltak vil hjelpe.
På Hedmarken og i Østerdalen er det hovedsakelig tre veistrekninger som skiller seg ut når det gjelder ulykker: E6 i kommunene Stange, Ringsaker og Hamar, riksvei 3 fra Løten og helt til Sør-Trøndelag og lokalveinettet i Ringsaker kommune.

Her har vi et eksempel på at vi kan sette fingeren på kartet, peke på hvilke veistrekninger som er mest utsatt, ifølge veisjefen. Da burde det vel være enkelt å iverksette tiltak, skulle jeg tro?

Vi bør utbedre riksvei 3 og E6 - bredere vei, med fysisk midtskille ville utelukket alle frontkollisjonene på denne strekningen som årlig dreper mange menneskeliv!

Ta vei på alvor.
Hvorfor blir sikkerheten på vei ikke tatt på alvor? Ville vi tillatt fem flystyrter årlig, med 20 drepte i hvert fly? 100 drepte hvert år! Hvis vi visste hva som var galt?

I minne....

til alle drepte og skadde på våre veier!

Idag rapporterer Dagbladet.no og VG.no fra dagens minnesmarkering i Vestfold.

http://snutter.no/app/viewMovie.action?id=14341

Nå er det tiden for alle politikerne og ansvarlige å tale i kirker til minne om alle drepte i trafikken. Nå skal de vise sin omtanke via sine fine og støttende ord.

Fra prat til praksis er det fortsatt lang vei. Jeg ønsker meg et mer trafikksikkert veimiljø for meg og deg!

Svenske Vägvärket rapporterer om en meget positiv nedgang i antall tragedier på vegene. Hele 54 mindre enn i fjor, mens Norge opplever en like stor tragisk økning med neste 10 % flere drepte i fjor enn året før.

I pressemeldingen fra Svänske Vägverket heter det: "Utbyggnaden av mitträcken är exempel på åtgärder som bidragit till den positiva utvecklingen. ...... Preliminära uppgifter visar att det skett en liknande minskning av trafikdödade i många andre länder, dock inte i Danmark og Norge. Sverige behåller en tätposition i säker trafik."

Hele 256 medmennesker ble drept på norske veger. Den rødgrønne regjering planla å bygge 10 km med midtrekkverk i 2008 og maktet å fullføre vel 6 km. Sverige bygde hele 300 km møtefrie veger i året som gikk.

Godt Nytt og trafikksikkert år, 2009!

Hva skal til for å få politikerne og ungdom til å ta sikkerheten på alvor?

- Til tross for at nesten 95 prosent av alle bruker belte, ser vi stadig at særlig ungdom velger bort bilbelte. Hvorfor de gjør det er noe vi undersøker nærmere. Svarene regner vi med å få tidlig i 2009, slik at vi kan sette inn de tiltak vi mener vil få effekt, sier Amundsen iflg VG.no.

Ifølge tall fra Trygg Trafikk har totalt 236 personer mistet livet i trafikken i løpet av de 11 første månedene i 2008. I samme periode 2007 mistet 218 personer livet på norske veier. Det går med andre ord i feil retning når det gjelder trafikkdøden på våre veier.

I mange år har frontkollisjoner/møteulykker drept rundt 50% av alle drepte på veiene.

Fra flere hold har det kommet bevis på bevis at fysisk midtdelere på 2/3 felts veier løser disse tragiske ulykkene 100% effektivt. Allerede i 2004 kom det 2 rapporter fra Sintef som understøttet dette. Vi har et klassisk eksempel fra E18 igjennom deler av Vestfold - dødsveien - som nå har lukket ut alle disse drapene. Dette burde være et av mange kraftige signaler til våre politikere som er satt til å følge opp våre stam- og riksveier.

Regjeringens løsning de 3 siste årene er desverre dyster lesning:

De har bare klart å bevilge penger til fysiske midtdelere på 2/3 felts veier

2007 9 km midtdelere

2008 10 km midtdelere

planlagt 2009 15 km midtdelere

Og i ettermiddag smalt det igjen - nå på en av våre stamveier - Europavei 6: En eldre kvinne ble alvorlig skadet i en kollisjon mellom to personbiler på E6 i Oppdal i Sør-Trøndelag tirsdag ettermiddag, melder VG.no

Samferdselsministeren mener bilistene må ta seg sammen, men svensk rapport viser at dårlige veier er hovedårsak til 72 prosent av dødsulykkene.

Svensk rapport fra Folksam slår fast at vegstandarden er avgjørende.

Vi må da evne å gjøre noe mer aktiv for å sikre våre veier bedre enn vi får til idag - samtidig som vi alle som ferdes i trafikken er nødt til å ta forhåndsregler og sikre oss så godt vi kan.

Flere frontkollisjoner idag - med drepet og hardt skadde, iflg VG og Dagbladet.

Det gamle året er ikke før omme - før frontkollisjonene fortsetter i det nye året 2009, Én alvorlig skadet etter frontkollisjon

Bygg dårlig sikret, gårdeier dømt for uaktsomt drap

Hvem er ansvarlig for drapene på våre stamveier og riksveier som ikke tilfredstiller vedtattet veinormaler og sikkerhetsbestemmelser?

Det var 7. januar at en 31 år gammel kvinne døde etter at hun ble truffet av murstein som raste ned fra en bygård i Trondheimsveien 6 i Oslo.

Eieren av bygården, en 54 år gammel mann, er nå dømt for uaktsomt drap i saken, iflg VG.no og Dagbladet.no.

I lørdagens Dagbladet.no kan vi lese at gårdeieren anket på stedet.

Retten betegner uaktsomheten som grov. Den framspringende delen av fasaden raste ned som følge av det retten mener er «mangeårig bevisst neglisjering av vedlikehold».
Bygården brant i 2003, og etter dette, valgte gårdeieren i 2005 å å fjerne et sikringsstillas og et «tunnelfortau». Den brannskadde fasaden hadde dermed ingen beskyttelse mot nedbør, fukt, forvitring eller mot å gli ut. Dette gjorde også at fotgjengerne ikke var beskyttet mot nedfall.
Året etter at sikringsstillaset ble fjernet ble det registrert et farlig nedfall fra fasaden, og derfor ga Oslo kommune varsel om pålegg og tvangsmulkt. Men tiltak ble aldri gjort.

Her har retten klargjort ansvaret for hvem som står ansvarlig for sikkerheten til menneskene som ferdes rundt bygget. Slik burde det også være på våre veier hvor mennesker daglig ferdes!

- Jeg håper denne dommen vil føre til at huseiere tar vedlikeholdsansvaret enda mer alvorlig, slik at tilsvarende hendelser kan unngås. Denne tragiske hendelsen viser at det ikke har vært gjort god nok jobb tidligere, sier direktør Ellen S. de Vibe i Plan- og bygningsetaten til Dagsavisen.

3 frontkollisjoner - 5 drepte og flere lemlestede liv

På E18 i Aust-Agder på Haslestad. Den omkomne kjørte personbilen. Vedkommende var alene i bilen. Sjåføren av lastebilen skal ha kommet uskadet fra kollisjonen. - En personbil har kollidert front mot front mot en lastebil. Det er alvorlig, sier operasjonsleder Asbjørn Enoksen ved Agder politidistrikt. Politiet fikk melding om ulykken klokken 08.40 mandag.

Se flere videosnutter

På E39 ved Åsane
- Det har vært en frontkollisjon. Etter det vi har fått opplyst har personbilen vært på vei sørover og bussen nordover, sier operasjonsleder Harald Lekven ved Hordaland politidistrikt. 
Den omkomne vil trolig bli hentet ut av bilvraket nå i formiddag. Vedkommende er ennå ikke identifisert. E 39 var fortsatt stengt ved 12-tiden i dag. - Vi måtte stenge E39 begge veier klokken ti. Det var store køer, sier vaktoperatør Morten Hansen i Statens vegvesen til bt.no.

Les mer på Dagbladet.no og VG.no

Tragiske katastrofer - nok 2 nye frontkollisjoner på våre stamveier uten fysiske midtdelere. Det skjer om igjen og om igjen - uten at verken Regjeringen eller Stortinget så mye som løfter et øyenbryn!! Dette er rett og slett HJERTERÅTT!

Jeg kjenner jeg blir kvalm og tårene presser på - liv på veien er ikke mye verdt! Snart er det jul og savnet etter de som blir drept og borte - vokser naturligvis for familie og venner!

En STOR skam er dette!!

Nå i ettermiddag kom det enda en forferdelig trist melding:

Tre personer er bekreftet omkomne og for to andre er tilstanden kritisk etter at en personbil og en trailer frontkolliderte på E134 like utenfor Seljestad hotell i Røldal mandag ettermiddag, melder Dagbladet og VG

Ny Nasjonal transportplan 2010-2019 blir utsatt

Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2010-2019 som var vaslet i januar, er utsatt. Den kommer tidligst i slutten av februar, opplyser samferdselsdepartementet. Årsaken er blant annet kravet om at store transportprosjekter skal kvalitetssikres i en tidlig fase. En slik sikring er en ny del av planprosessen og gjelder alle statlige investeringer over 500 millioner kroner.

Det er alltid lov å ha store forhåpninger til en Nasjonal transportplan, og spesielt i en tid med økonomisk nedgang bør det være ekstra rom for investeringer i vår infrastruktur, og da med det for øye å heve trafikksikkerheten og redde liv.

Fysiske midtdeler reddet nok en gang liv!

I følge Dagbladet.no  og VG havnet en taxisjåfør i den fysiske midtdeleren på E18 ved Sandvika utenfor Oslo.  Sjåføren ble hardt skadd da bilen kjørte inn i  midtdeleren på det svært glatte føret. 

På E18 er det 70 og 80 km/t - og takket være det fysiske midtrekkverket reddet trolig både sjåføren av taxi og førere/passasjerer i motgående retningen livene.

Ja til fysiske midtdelere på våre veier med en trafikk i døgnet på over 4000 kjøretøy er en start mot trafikkdøden og for regjeringens nullvisjon. Slik som vårt naboland Sverige har innført!

Biskop Tor B. Jørgensen er en velsignelse for den norske kirke

Den norske kirke må raskt vedta en forbønnsliturgi for homofile par som inngår ekteskap, mener biskop Tor B. Jørgensen. i Sør-Hålogaland, ifølge en melding fra NTB.

Fra årsskiftet trer den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven i kraft, men kirken har ikke vedtatt noen egen liturgi for homofile som inngår ekteskap, melder VG.no

- Nå haster det med å få på plass en egen liturgi. Dette er noe som etter hvert gjelder mange i kirken, og for noen av oss begynner det å bli et samvittighetsspørsmål, sier biskopen til NRK.

Jørgensen sier det er viktig at homofile føler at de blir møtt på samme måte som heterofile i kirken, og at de derfor skal ha en egen liturgi. Av dette kan jeg ikke lese annet enn at biskop Tor B. Jørgensen nettopp her følger det viktigste budskapet i bibelen, nemlig budskapet om kjærlighet - og for å ta litt store ord i min munn, så er dette et flott eksempel på hvordan også personen Jesus levde i sin tid på jorden. Han var så absolutt inkluderende - samtidig som han var krystallklar mot dem som opphøyde seg selv til noen som hadde rett til å fordømme og dømme andre mennesker som ikke passet inn i deres menneskesyn.

- På den måten anerkjennes homofilt samliv, og de homofile blir tatt imot på en verdig og likeverdig måte i kirken, sier Bisop Tor B. Jørgensen. Nå håper biskopen at kirkerådet vil ta opp liturgispørsmålet, slik at man kan starte arbeidet med å utforme liturgien på Kirkemøtet til neste år.

Biskop Tor B. Jørgensen er en av flere faktorer til at jeg har valgt å ikke melde meg ut av den norske kirken, men fortsatt velger å beholde mitt medlemskap i en kirke som jeg som barn lærte å kjenne som en trygg og god plass, fylt av kjærlighet.

Regjeringen bygger KUN 15 km midtrekkverk på 2 og 3 feltsveier i 2009

I 2008 budsjettet ble det planlagt 10 km midtrekkverk, og det ble bygd ca. 6 km.

I budsjettet i 2009 skal det ferdigstilles 15 km midtrekkverk. Svenskene bygger ca. 150 km midtrekkverk pr. år og reduserer like mange antall drepte og skadde som økningen er i Norge.

Løftet gjelder for perioden fram til utgangen av 2009, og blir gitt i et brev til organisasjonen Nei til Frontkollisjoner, skriver VG.no

Les også min blogg: Over 100 personer blir drept hvert år i frontkollisjoner!

I en tid hvor man trenger en aktiv motkonjuktur politikk, finnes det INGEN unnskyldning fra dagens regjering til å ikke ha en mer aktiv holdning mot sin egen nullvisjon på veien.

Dette er rett og slett altfor DÅRLIG. Menneskelig blir ofret pga en tafatt og altfor passiv regjering.

Vi trenger en aktiv handlingsplan mot nullvisjonen. Fra prat til praksis, som var det store slagordet til AUF i slutten av 80 og begynnelsen av 90 tallet!

Jens - jeg sier som jeg sa til deg under TV2s Landstinget våren 2008: DETTE KAN DU IKKE VÆRE STOLT AV!?

Les også fra den 4. november på VG.no: Bilist døde i frontkollisjon

Bankene må vise større samfunnsansvar!

Bankene er i ferd med å strupe boligmarkedet!

I slutten av oktober ligger det høyeste antallet boliger noensinne ute til salg. Bankenes lånestopp bidrar til å forsterke prisfallet.

I mange år har bankene tjent gode penger i et marked som har gått bare en vei. Samtidig har disse bankene lånt ut penger ganske så ukritisk, og gjerne finansiert opp til 100% av boligkjøpene.

Disse bankene bør nå ta et større samfunnsansvar og ikke plutselig stramme inn på sine utlånsregler, og dermed ramme privatpersonene som evt må selge med tap.Et eksempel på denne tilstrammingen fikk vi se mandag. Da skrev Dagens Næringsliv at alle de største norske bankene praktisk talt har sluttet å tilby mellomfinansiering. Slike lån hjelper folk under flytting, ved at de kan kjøpe ny bolig, før de selger den gamle.

Ser vi over til USA, så tar bankene der et mye større ansvar i nedgangstider - hvor de evt må ta tap hvis boligen blir solgt for mindre enn lånene som er pantsatt i den samme boligen.

Heldigvis har vi fremdeles Husbanken - en bank som låner ut for å hjelpe mennesker til en tilpasset bolig der de bor, innefor sine regler. Denne banken har mange av de private bankaktørene ved flere anledninger prøvd å fått nedlagt."Hvorfor trenger vi en statlig husbank, når kredittmarkedet fungere så bra?" Dette er et av utsagnene som har kommet ved anledninger der banknæringen selv har tatt til ordet for å nedlegge Husbanken.

Nå er altså tiden inne for bankene å vise litt mer samfunnsansvar, og følge opp Regjeringens og Norges Banks kredittpolitikk. Norges Bank vaslet forøvrig idag at de setter ned styringsrenten med 0,5 prosentpoeng, skriver VG.no og Dagbladet.no nå.

Hvis ikke greier de virkelig å riste i boligmarkedet, og er med å forsterker nedgangen i markedet.Og som leder i Norges Eiendomsmeglerforbund formulerte seg til Dagens Næringsliv:- Bankenes praksis kan bli skjebnesvanger for boligmarkedet.

Les også idagens Dagbladet.no: Milliard i renteinntekt, men intet rentekutt
Kundene raser mot DnB NOR

Oddvar Hansen fra Eigersund omkom tidlig mandag i en frontkollisjon på E 39, ved Kyllingstad.

Mine tanker går idag først og fremst til Oddvar Hansens nærmeste, hans familie og venner.

Dødsulykker i Rogaland

27. oktober: En mann i 50-årene omkom etter en kollisjon på E 39 sør for Kyllingstad.

23. oktober: En mann døde etter en utforkjørsel på riksvei 511 ved Skudeneshavn.

22. september: En mann i 20-årene omkom da motorsykkelen han kjørte havnet utenfor veien på rv 510 på Tjelta.

19. september: En 53 år gammel mannlig mopedfører døde av skadene etter en trafikkulykke i Ryfylkegata på Storhaug i Stavanger.

16. september: En 36 år gammel motorsyklist døde av skadene etter å ha kollidert med en personbil i krysset mellom Arne Garborgsvei og Torggata på Bryne i Time.

4. august: En trailersjåfør i begynnelsen av 30-årene døde etter at semitraileren han kjørte veltet i Ølen sentrum.

30. juli: En 55 år gammel kvinne blir påkjørt i et fotgjengerfelt i St. Olavs gate på Sandnes av en hjulgående gravemaskin fra Stangeland maskin og dør på stedet.

30. april: En 21 år gammel mann døde av skadene etter en utforkjøring på fylkesvei 131 på Rugland ved Vigrestad.

29. april: En 18 år gammel mann omkom etter en trafikkulykke ved Kopervik. Den 4. mai dør en 17 år gammel gutt som var passasjer i en av bilene av skadene han pådro seg i ulykken

23. april: En 81 år gammel mann omkom etter at han ble påkjørt av en traktor i et gangfelt ved Maxi storsenter i Sandnes.

8. april: En 20 år gammel kvinne døde av skadene hun pådro seg etter å ha kjørt i tunnelveggen i Byfjordtunnelen.

28. mars: En 71 år gammel kvinne ble påkjørt av en buss på Ruten i Sandnes, og døde av skadene 29. april.

20. mars: En 84 år gammel mann, føreren av en personbil, omkom etter en kollisjon med en brøytebil på riksvei 13 ved Vasshus i Suldal.

12. mars: En 14 år gammel gutt omkom etter å ha kjørt av veien med moped og ned i en elv ved Årdal i Lund.

1. februar: En 41 år gammel mann ble påkjørt og drept på Tjeltavegen i Sola.

15. januar: En 84 år gammel mann omkom etter å ha blitt rygget på av en lastebil på en gang- og sykkelsti like ovenfor Fjordkjøkkens anlegg på Varhaug.

8. januar: En mann i 40-årene omkom etter en front mot front-kollisjon mellom en personbil og en lastebil på riksvei 44 ved Høyland skule på Nærbø.

Kilde: Stavanger Aftenblad

Les mer på Stavanger Aftenblad: Omkom i ulykke

Mens drapene på våre veier foregår - sitter befolkningen som bor rundt Stortinget å diskuterer hvor forferdlig, katastrofalt, elendig osv alle forsinkelsene på buss, trikk, t-bane og tog er på det sentrale Østlandet. Togene mellom Ski og Oslo går feks hver halvtime, de fleste trikkelinjene har 10 min avganger eller enda bedre - hvert 5 min. Så det er jo helt KATASTROFALT når en trikk eller ett tog ikke kommer til tiden.....man kan jo riskiere å måtte vente HELE 30 min!

Vår Samferdselsminister kaller inn ledelsen i NSB og Jernbaneverket for å møte kritikken, og for å RYDDE opp. Les mer i Aftenposten om "Hastemøtet"

Selvsagt er det ille når noen kommer forsinket til jobb eller andre viktige møter. MEN noen kommer hverken fram til møtet sitt, sin familie eller andre avtaler. De blir DREPT før de når fram!