5 ganger farligere på ikke møtefrie veger!

Møtefrie og sikre veger minsker dødligheten med hele 80 prosent på svenske veger

Fem ganger så stor dødlighet på "ikke møtefrie veger" i forhold til på møtefrie og sikre veger i Sverige. Veger som er sikret med livreddende midtrekkverk mellom kjøreretningene, ifølge expresse.se


Dødligheten minsker med hele 80 prosent på svenske veger som er sikret med midtrekkverk og dermed er møtefri veger, selvom fartsgrensen er høyere på de møtefrie vegene.


En av de farligste
At E20 igjennom Västergötland er Sveriges farligste vegstrekning forklarte også Trarikverkets eksperter i magasinet "På Väg" i høst, og i flere år har politikerne fra Västre Götland krevd at denne vegen, som er Sveriges mest ulykkesbelastede europavegene, skulle bygges om til en møtefri motorveg (2+2 felt).


I en melding fra Holger Gustafsson, sammen med politikerne fra M, FP og C står det blant annet: Allerede flere strekninger med vaierrekkverk og et stort antall fartskontrollkamera skaper et utryddig og ikke et særlig miljøvennlig trafikkbilde. En motorveg - og firefeltsstandard skulle, ifølge Trafikverket, redusere antall drepte og hardt skadde med 350 personer i løpet av en femårs periode.


45 drepte på 5 år
Trafikverket har prentert statistikk over dødsulykker som har skjedd på E20 strekningen mellom Gøteborg og Södertälje. Mellom 2006 og 2010 har 45 personer omkommet på E20, melder gt.expressen.se

Hvor mange slike veger har ikke vi i Norge som ikke er sikret - og hvor potensialet til å spare mange mennskeliv fra å bli lemlestet og drept? I Sverige har de over 4000 km møtefri og sikker veg - i Norge litt over 600 km!

Les også: Nettavisen - Norge: 617 km, Sverige: 4200 km
TrygVesta: 65% av bilførerne frykter frontkollisjon

Nye midtsikringsmilliarder i statsbudsjettet

Hvor lenge må vi vente på en slik pressemelding fra Regjeringen?:

Finansminister Sigbjørn Johnsen på pressekonferansen demonstrerer

hvordan regjeringen skal bygge og sikre vegene slik at 70 menneskeliv skal bli spart hvert år fremover.

I forbindelse med at Regjeringen nå har fått kjennskap til muligheten til å spare opp mot 70 menneskeliv hvert år fra å bli drept eller meget hardt skadd på vegen er det nødvendig å sette i verk en rekke tiltak med til dels betydelige budsjettkonsekvenser, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Regjeringen fremmet derfor i går en proposisjon for Stortinget om tilleggsbevilgninger på tilsammen 2029,3 millioner kroner i statsbudsjettet for inneværende år.

I et brev av 1. juni 2011 fra Staten vegvesen til regjeringen ved samferdselsminister Magnhild M. Kleppa sier Vegdirektoratet hvis vi gjennomfører midtrekkverk etter Sveriges regelverk, anslås antall drepte og hardt skadde pr. år å gå ned med opp mot 70 menneskeliv.

Les også: I dag går brevet fra Statens vegvesen til Samferdselsdepartementet som kan bidra til å senke dødstallene på norske veier kraftig.

Matz Sandman og Sigbjørn Johnsen: Ubehagelig sannhet - NTP 2010-2019


(Regjeringen sier at Nullvisjonen gjelder ved bevilgning og utforming innenfor samferdsels. Men dette er mer fine ord til taler og valg. For i den virkelige verden budsjetteres det med viten og kunnskap om at dette vil få konsekvenser for menneskeliv, både i antall drepte og hardt skadde. Bloggposten er en melding som burde vært en selvfølge kom, men det gjør det ikke!! Men en dag håper jeg å se en slik NTB-melding som ovenfor!)


Regjeringen fremmet fredag en proposisjon for Stortinget om tilleggsbevilgninger på til sammen 1029,3 millioner kroner i statsbudsjettet for inneværende år.

Solnedgang Oslo den 6. januar 2012

Alle bildene er tatt fra Ullern, Oslo ca kl 16 den 6. januar 2012

(klikk på bildene for å se større utgaver)

Der det er politisk vilje: Gigantavtale med NSB til 15 mrd

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa tar jernbanedirektør Elisabeth Enger i handen etter å ha overlevert "Mandat for videre utredning av høyhastighetsjernbane i Norge" på møterommet til statsråden, 19. februar 2010. Kilde:Samferdselsdepartementet. 

Onsdag presenterte samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) og konsernsjef Geir Isaksen i NSB en ny avtale, som trådde i kraft ved nyttår. Avtalen har både lengre varighet enn tidlegere og fører årlig mer penger fra statskassen til NSB.


Den nye avtalen mellom staten og NSB om kjøp av persontransporttjenester, sikrer togpassasjerene et bedre og mer attraktivt tilbud i årene som kommer. Nye tog og bedre kapasitet på sporet gjør det muglig med flere avganger, øker setekapasitet, redusert reisetid og bedre punktligheten, ifølge Kleppa.

Avtalen har en verdi på 15,42 milliarder kroner fordelt på seks år, fra 1. januar i år til 31. desember 2017.

Av nye punkt i avtalen er krav til kundetilfredshet og at NSB ikke kan overstige et visst antall timer med forsinkelser. Kravene til NSB har en gitt kvalitet på infrastrukturen som forutsetning.

Samferdselsministeren kunne fortelle pressen at NSB allerede måler kundetilfredsheten. De nye kravene i avtalen gjør at dersom NSB sine kunder ikke synest godt nok om tilbudet kan staten reduserer betalingene for tjenestene.

Med denne avtalen viser regjeringen at der det finnes politisk vilje til å forbedre infrastruktur og tjenestene til trafikantene, der finnes det også penger. Det som er bra er at dette ikke behøver å vente på behandling av ny NTP som tar år fra utredningsfasene til vedtak foreligger, og tilslutt når det skal startes opp - og det kan ligge 5-10 år frem i tid for mange prosjekter.


Jeg har vært svært kritisk til at trafikksikkerhet og utformingen av sikkerhetsmiljøet på vegen blir behandlet via NTP og de lange prosessene som følger av disse. 


Kunne spart 70 menneskeliv hvert år
Når vi har kunnskapen om at menneskeliv kan reddes, ja da burde man straks sette igang med planleggingen og utbedringen av sikkerheten. Når jeg tenker på at allerede den 1. juni 2011 fikk samferdselsministeren og regjeringen kunnskap om at de kunne redde opp mot 70 menneskeliv fra å bli drept eller hardt skadd HVERT år hvis vi hadde sikret våre høgtrafikerte veger med fysisk midtrekkverk mot alle de tragiske frontkollisjonene og utforkjøringen som skjer ukentlig.


13 milliarder sier Statens vegvesen at det koster å utbedre vegene og vegmiljøet slik at 70 menneskeliv kunne blir spart. Men ingenting skjer. Sannsynligvis blir dette bakt inn i ny NTP 2014-2023, og da med å flytte grensen ned til 6000 ÅDT (gj.snt kjøretøy i døgnet) fra dagens 8000. Og med et ønsket mål om å utplassere noen flere km hvert år, enn med dagens lusetempo. Dette er dagens virkelighet når vi snakker om sikkerheten på vegen. Vi har ikke klart å sikre alle vegene etter dagens vegnormal på en grense på 8000 ÅDT. Hadde vi klart dette - ja så ville vi ifølge Statens vegvesen ville antall drepte og hardt skadde å gå ned med 35-40 pr. år.


Samferdelsministeren og regjeringen Stoltenberg tar på seg et meget stor ansvar ved å ikke sette igang med å sikre vegene. For hver dag som går dør og lemlestes mennesker unødvendig på norske veger på grunn av sendrektighet hos myndighetene. TRAGISK!


Les også:  Ny trafikkavtale gir eit betre og meir attraktivt togtilbod

Engangsinvestering 13 mrd - redde opp mot 70 menneskeliv

Statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale 2012

En reflektert og god nyttårstale fra vår statsminister Jens Stoltenberg, er mitt første inntrykk.
I begynnelsen av hans tale sier han:

"Hvordan vil det gå med de to små? 
Hvilken fremtid venter dem? 
Slik har foreldre spurt, til alle tider og i alle land, i det første møte med et nytt liv. 
I dette magiske øyeblikket fødes en kontrakt for evigheten. En kjærlighetskontrakt som tåler alt. Derfor er det så uendelig brutalt når et ungt menneske dør. Ingen mor er ment å miste en sønn. Ingen far skal miste en datter." 

Vi skjønner alle at det som rammet landet den 22. juli har satt dype spor, også hos landets statsminister. Det var hans parti som ble rammet hardest. Det var noen av hans bekjente som måtte bøte med livet i denne brutale hendelsen! Det er så uendelig brutalt når et ungt menneske dør. Ingen mor er ment å miste en sønn. Ingen far skal miste en datter. Og jeg tenker det er like brutalt at små barn skal miste sine unge mor og/eller far.

Det er fine og viktige ord fra en statsminister. Men som hele landets statsminister - så forventer jeg så mye mer. Og det tenker jeg at vi skal i et land med mulighetene, ressurser og et godt utviklet demokrati. Vi skal evne å strekke oss mot et stadig tryggere og bedre samfunne for alle borgere av dette landet.

Jeg har tidligere etterlyst en større empati og engasjement fra Jens Stoltenberg, når det gjelder alle tragediene som ukentlig skjer på våre veger. 2012 bringer desverre ikke noe økt satsning på de livreddende sikkerhetstiltakene midtrekkverk på våre veger enn tidligere år i hans regjeringsperioder. Kun 17 km skal fullføres på 2/3 - og 11 km på 4-feltsveger i 2012.

Som Regjeringen Stoltenberg skrev i sitt statsbudsjett for 2010:

• «Bygging av midtrekkverk på to og trefelts høytrafikkerte veger gir i gjennomsnitt rundt 80 prosent reduksjon i antall drepte og rundt 45 prosent i antall hardt skadde på disse strekningene»
• «Feil og mangler ved vegen og vegmiljøet anses å ha vært medvirkende faktorer i 45 pst av dødsulykkene». 

Iflg tall fra Statens Vegvesen: Hvis vi gjennomfører midtrekkverk etter dagens regelverk anslås antall drepte og hardt skadde å gå ned med 35-40 pr. år. Dagens vegnormal/regelverk sier at alle veger med en trafikk på gj.snt over 8000 biler i døgnet (ÅDT) skal sikres  med livreddende midtrekkverk mellom kjøreretningene.

Jeg har skrevet brev til statsminister Jens Stoltenberg tidligere angående dette - uten å få svar fra han. Jeg fikk riktignok et svar fra en ansatt i samferdselsdepartementet. Men statsminister Jens Stoltenberg er taus. Jeg kan kanskje ikke forvente at jeg skal få svarbrev fra Jens Stoltenberg eller hans kontor. Det er jo tross alt så mye annet som skjer av viktige ting. Men jeg hadde selvsagt håpet! 

Jeg har den senere tiden vært ekstra forsiktig med å kritisere regjeringen Stoltenberg, nettopp pga det som hendte den 22. juli. Selvom jeg har vokst opp med AUF og AP, og selv gått alle trinnene på AUF-skolen i min tid, så er det lett for å bli satt i bås med andre når kritikken kommer. Men slik kan det ikke være. Vi må våge å rette søkelyset mot all urett som skjer - også det som ikke rammer enn selv!

Les også:  
Åpent brev til statsminister Jens Stoltenberg
Engangsinvestering 13 mrd - redde opp mot 70 menneskeliv

Godt nytt år 2012

2011 har vært et spesielt år for mange.

Til og med den 27. desember i år har 167 personer omkommet på våre veger, og flere hundre er meget hardt/hardt skadd i alle tragediene som foregår ukentlig.

Vi skal ikke lengre tilbake enn til 2008 for å finne betydelige høyere dødstall, 

255 mennesker mistet livet i trafikken dette året.

22. juli 2011 rammet oss alle på en brutal måte. 

At barn og unge mennesker blir meiet ned, uavhengig av hvor, 

 er noe av det som setter dypest spor.

Med dette i tankene så håper jeg vi kan starte det nye året med å si 

at vi bryr oss om hverandre. 

At vi ikke godtar den urett som ennå ikke har rammet oss selv. 

At vi er der for hverandre og gjør våre ytterste for å ta vare på hverandre i det nye året!

La 2012 blir året hvor vi ser oss litt rundt, og bryr oss!

La oss evne å gjøre noe ekstra for våre medmennesker.

Jeg ønsker alle et riktig godt nytt år 2012!  

Tiden leger ikke alle sår!

Tiden leger ikke alle sår, 

men tiden lærer oss å leve med dem.

Nok en julehøytid - og mange feirer julen uten sine aller kjæreste,

fordi de ble revet bort alt for tidlig.

22. juli 2011 har synliggjort for mange - hvilken tragedie som rammer familie og venner

når noen blir kastet så brutalt inn i tragedien det er når noen blir revet bort, plutselig og uten noe som helst form for varsle. Media og journalister har selvsagt vært opptatt å formidle inntrykk og stemninger fra overlevende og familier som mistet noen på denne tragiske dagen. Og inntrykkene er så umenneskelig sterke, at vi trenger lang, lang tid for i det hele tatt greie å ta noe av dette innover oss, hvis vi i det hele tatt evner å skjønne konsekvensene av grusomhetene som skjedde denne dagen.

Jeg kjenner personlig en indre fortvilelse, og føler med alle familiene og venner som i år har hatt en meget spesiell adventstid og jul. For sårene er smertelige og savnet fortvilende stort. Tanken på at man aldri, aldri skal få møte sine aller høyeste elskede familiemedlemmer og venner, er fortvilelsen selv!

Savnet og minnene er der - mange gode flotte minner som man kan trekke på smilebåndet av, og som gjør at man er takknemlig for å fått delt tid og minner med personene som nå er dypt savnet.

Jeg har også denne julen tenkt mye på Kim-André og Thea som mistet sin mor, far og lillesøster den skjebnesvangre dagen 17. juli 2006 - og jeg kjenner et sterkt savn etter 3 vakre mennesker som jeg ikke kan klemme og ønske god jul.

Tiden leger ikke alle sår, 

men tiden lærer oss å leve med dem! 

Les også:

Bloggpost : -Ubeskrivelig smerte, Kristoffers mor om hvordan det var å miste sin sønn i Afghanistan Bloggpost: Julen er også tid for ettertanke

Trafikanter er hovedårsaken til dødsulykkene på vegen

Jeg er helt enig med tidligere samferdselsminister (AP) og nåværende veidirektør Terje Moe Gustavsen i det statlige Statens vegvesen som konkluderer i en pressemelding til alle landets aviser om at for høy fart og dårlige førere er hovedårsakene til at folk dør i trafikken! 

Men det som ikke nevnes så ofte lengre er at møtefrie og sikre veger - adskilt med livreddende midtrekkverk mellom kjøreretningene utelukker rundt 76 prosent av dødsulykkene og 46 prosent av alle meget hardt/hardt skadde. I eget brev av 1. juni i år konkluderte Gustavsens undersåtter med at man kunne redde opp mot 70 menneskeliv HVERT år fra å bli drept eller lemlestet hvis man evnet å sikre alle høgtrafikerte veger med en trafikk på over 4000 ÅDT (gj.snt kjøretøy i døgnet). Som forøvrig er sikkerhetskravene på svenske veger.

Les hva Fædrelandsvennen skriver etter pressmeldingen fra den statlige etaten:

Fart og førerfeil hovedårsak til dødsulykkene

For høy fart og dårlige førere er hovedårsakene til at folk dør i trafikken, mener veidirektør Terje Moe Gustavsen i Statens vegvesen.

Stavanger: En rapport om dødsulykkene på norske veier viser at 208 personer mistet livet i til sammen 190 ulykker i fjor, skriver Stavanger Aftenblad.

Det er møteulykker og utforkjøringer som er de mest vanlige ulykkestypene.

Selv om det i år ligger an til å bli det laveste tallet på omkomne i trafikken på 60 år, mener veidirektør Terje Moe Gustavsen at antallet dødsulykker må ytterligere ned.

- 208 trafikkdrepte i 2010 forsterker trenden med stadig færre trafikkdrepte. Men det er samtidig 208 for mange, sier Gustavsen.

60 prosent av dødsulykkene kan tilskrives manglende førerdyktighet, mens i 40 prosent av ulykkene var høy fart ofte en medvirkende årsak.

- Farten må ned. Folk må bruke sikkerhetsutstyr. Vi vil fortsette arbeidet med midtrekkverk for å forhindre møteulykker. I tillegg må vi arbeide systematisk med å utbedre faktorer knyttet til veimiljøet for å gjøre utforkjøringsulykker mindre fatale, sier Gustavsen.

I to av ti dødsulykker i 2010 var føreren påvirket av alkohol, narkotika, medikamenter eller kombinasjoner av disse.

Ledestjerne

Ledstjärna 

Om jag vill lyckas med att föra en människa 

mot ett bestämt mål, 

måste jag först finna henne 

där hon är

och börja just där. 

Den som inte kan det, lurar sig själv 

när hon tror, att hon kan hjälpa andra. 

För att hjälpa någon måste 

jag visserligen förstå mer,

än vad hon gör, 

men först och främst förstå, 

vad hon förstår. 

Om jag inte kan det, 

så hjälper det inte, att jag kan och vet mer. 

Vill jag ändå visa, hur mycket jag kan, 

beror det på att jag är fåfäng och högmodig 

och egentligen vill bli beundrad av den andre 

istället för att hjälpa honom. 

All äkta hjälpsamhet börjar med ödmjukhet 

inför den jag vill hjälpa, och därför måste jag förstå, 

att detta med att hjälpa 

inte är att vilja härska 

utan att vilja tjäna. 

Kan jag inte detta 

så kan jag inte heller hjälpa någon. 

Søren Kierkegaard, 1859. Översättning med okänt ursprung. 


Publicerad på originalspråk i Søren Kierkegaard Samlede værker, Gyldendal 1991. Bd. 18, Synspunkter for min Forfatter- Virksomhet, Andet afsnit, Capitel 1, §2, sid. 96f.)

Hva gjør Regjeringen med disse fakta?

Samferdselsdepartementet laget en liste over dødsfall og hardt skadde på norske riksveier i perioden 2000 til 2010. Oversikten er delt opp i strekninger som varierer fra 10 til 157 mil, og er i så måte svært grovmasket. Samtidig viser oversikten at ulykkesrisikoen på de norske stamveiene varierer betydelig.

	Lengde	Drept	Hard skadd	Døde per 100 km	Hardt skadde per 100 km
E6 Oslo - Trondheim	900,5	198	555	21,99	61,63
E18 Oslo - Kristiansand og E39 Kristiansand - Stavanger	880,1	189	533	21,47	60,56
E18 Riksgrensen/Ørje – Oslo	102,1	18	48	17,63	47,01
E6 Riksgrensen/Svinesund - Oslo	341,4	57	208	16,70	60,93
Rv 2 Riksgrensen/Magnor - Kløfta og rv 35 Jessheim - Hokksund	462,5	71	204	15,35	44,11
Rv 3 Kolomoen - Ulsberg	314,4	47	108	14,95	34,35
Rv 7 Hønefoss - Brimnes og rv 52 Gol - Borlaug	362,5	51	115	14,07	31,72
E39 Ålesund - Trondheim	269,6	29	77	10,76	28,56
E39 Stavanger - Bergen - Ålesund	614,9	61	219	9,92	35,62
E16 Sandvika - Bergen	668,2	65	217	9,73	32,48
E136 Dombås - Ålesund	197,2	19	50	9,63	25,35
Sverige E6 Trondheim - Fauske	936,8	88	238	9,39	25,41
E6 Fauske - Nordkjosbotn	985,2	91	202	9,24	20,50
E134 Drammen - Haugesund	943,5	86	269	9,11	28,51
Rv 70 Oppdal - Kristiansund	164	14	56	8,54	34,15
Rv 15 Otta - Måløy	280,6	23	69	8,20	24,59
Rv 9 Kristiansand - Haukeligrend og rv 13/rv 55 Jøsendal- Sogndal	447,1	25	85	5,59	19,01
E6 Nordkjosbotn - Kirkenes	1571,2	47	138	2,99	8,78
Totalt	10441,8	1179	3391	11,29	32,48

NB: Lengdeanvisningen inkluderer også enkelte sideveier.


Det som hadde vært naturlig var selvsagt at man satte igang strakstiltak/hurtigarbeidende planlegging og utbedring av disse viktig vegene. Tenk om vi kunne sette bort noen av prosjektene til større entreprenører i utlandet (hvis vi er redd for inflasjonsdrivende aktiviteter), og prosjektfinansierer disse prosjektene i stor stil. 


Ikke bare ville vi fått på plass sikre og møtefrie veger mye raskere enn med dagens måte å planlegge og bygge, men best av alt: vi ville sparte mange menneskelige lidelser og sorg!


For mens politikerne ikke evner å ta tak i våre mest trafikkfarlige veger - så dør mennesker og blir hardt skadd i hundretall. Trist men sant!


Nevnt gjerne på hvilke andre samfunnsområder du mener det gjelder samme sikkerhetsregime som på veg? Jeg vet ikke om andre samfunnsområder vi ville funnet oss i denne galskapen!