Kristin og regjeringen gir 100 mill i kollektivhjelp

Regjeringen bevilger 100 millioner kroner ekstra til kollektivtransport på grunn av de økte drivstoffprisene.

Pengene skal overføres til fylkeskommunene og legges inn i forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Tilskuddet er ikke øremerket, men regjeringen forventer at midlene skal brukes til å sikre et godt kollektivtilbud, melder NRK.

Finansminister Kristin Halvorsen (SV) sa før helgen til NTB at det ikke er aktuelt å kutte i drivstoffavgiftene.

Det er positivt at regjeringen følger opp de økte bensinprisene, og gir økte økonomiske rammer til kollektivtransporten. Med de dårlige sikre veiene vi har idag, er det en fordel å få vridd over transporten fra gods/personbiler til kollektiv.

Men jeg vil få lov til å minne om at vi bor i et langstrakt land, og at mange idag er helt avhengig av å transportere gods eller personer på veiene våre. Det er derfor fortsatt med bismak jeg leser at det finnes rom for ekstra beviligninger på flere områder, men ikke til å sikre trafikantene på veiene med økte bevilgninger til nettopp trafikksikkerhet.

Det er tydeligvis mange i regjeringen med stor makt som kommer fra de sentrale områdene i og rundt Oslo. Sv og Kristin virker å være mer opptatt av å redde miljø og satse på kollektivtrafikken, enn å redde liv i trafikken. Det samme vil jeg si om vår Statsminister Jens Stoltenberg. Han kjører forhåpentligvis trygt hver dag fram og tilbake fra jobb, og til flyplassen på Gardemoen når han skal ut på sine reiser.

Det er merkelig at Senterpartiet og leder Åslaug Haga og vår samferdselsminister Navarsete ikke får gehør for sine ønsker i Regjeringen om å investere mer i infrastrukturen i landet vårt. Eller kjemper Navarsete en enslig kamp i regjeringen uten drahjelp fra sin leder i partiet?

Dødsulykkene i trafikken stiger........skremmende!

Mine tanker går i kveld til familien til den lille jenta på 1 år, og de skadde.

Regjeringen er langt ifra sin visjon om null skadde og drepte i trafikken.

Idag skjedde det nok en tragisk frontkollisjon på Rv 80. En liten jente på 1 år er iflg. Dagbladet drept i en frontkollisjon. Fire personer ligger hardt skadet igjen på slagmarken - kanskje lemlestet for resten av livet.

Rv. 80 skal nå rustes opp - og nå håper jeg at også denne veien blir vurdert så høyt opp, med en sikkerhet som ivaretar uskyldige menneskeliv som er ute å kjører på våre veier.

Mine tanker i kveld går til familien til den drepte jenta på 1 år og alle skadde.

Nordlandssykehuset melder følgende om tilstanden til de syv involverte personene i trafikkulykken på Skeid utenfor Bodø sentrum:
Status inbrakte pasienter til Nordlandssykehuset per klokken 20.30 søndag kveld, 8. juni.

Mann 65: Alvorlig, stabil, intensiv avdeling
Kvinne 63: Alvorlig, uavklart, kritisk, til operasjon
Kvinne 57: Meget alvorlig, ustabil, til operasjon
Kvinne 19: Moderat, stabil, intensiv/observasjon
Mann 22: Stabil, men uavklart situasjon
Mann 20: Stabil, men uavklart situasjon
Jente 17 mnd.: omkommet

Les mer: Jente (1) døde etter trafikkulykke

Lager separat handlingsprogram for gjennomføring av NTP

For første gong skal det lagast separate handlingsprogram for gjennomføring av Nasjonal transportplan.


Iflg Statens vegvesen lages det nå et handlingsprogram for stamvegar og fylkesvise handlingsprogram for det nye regionale vegnettet. Forvaltningsreformen frå 2010 er forklaringa på det.
Statens vegvesen skal fremdeles ha ansvar for utbygging av stamvegnettet og lager handlingsprogrammet for dette.

- Dei nye regionane skal ha ansvaret for handlingsprgrammet for det som blir regionvegnettet frå 2010, både planprosessen og innhaldet i programmet. Ein del av det uførande arbeidet med handlingsprogrammet vil også her falle på Statens vegvesen sine regionkontor, seier regionvegsjef Olav Ellevset.
I dag er handbøkene og gjeldande vegnormalar grunnlaget for all vegplanlegging i vegvesen. Statens vegvesen har i dag ifølgje veglova lovpålagt ansvar for edverknad i forvaltinga av fylkesvegane. Tilleggsoppgåvene som kjem med øvrige riksvegar etter 2010 vil ikkje bli tilsvarande lovfesta, men skal avtalast direkte med dei einskilde regionane. Samleis blir det opp til kvar einskild region å avgjere om fylkesvegnettet og øvrige riksvegar budsjettmessig skal handsamast under eitt, eller om råmene skal haldast skilde.

Bortsett frå organiseringa med to ulike handlingsprogram vil det og ble ei dreiing i innhaldet, med meir vekt på utvikling av eksisterande vegnett. I samsvar med framlegget til NTP frå Statens vegvesen blir det større innsats på tyngre vedlikehald og strekningsvise tiltak og mindre vekt på dei store utbyggingstiltaka i komande 10-årsbolken i arbeidet med handlingsprogram for stamvegnettet.

Natur og Ungdom ønsker MER midtrekkverk!

Natur og Ungdoms leder Ingeborg Gjærum

Natur og Ungdom sier følgende i sin høringsuttalelse til planforslaget til NTP 2010-2019:

For å hindre den farligste formen for ulykker, møteulykkene, er det viktig å ha tydelig
atskilte kjørefelt. Mens midtmarkering har -30-50 prosent effekt på møteulykker, har
midtrekkverk en effekt på -80 prosent. Å bygge midtrekkverk er et tiltak som raskt og i
svært stor grad reduserer dødsulykkene. I planforslaget (s. 81) er det tenkt brukt 200
millioner kroner til midtrekkverk hvert år i planperioden, noe som vil gi ca 200 kilometer
midtrekkverk. I tillegg ønsker Statens vegvesen å etablere ca 350 kilometer bredt
midtfelt/midtmarkering. Natur og Ungdom mener dette er en god prioritering fra Statens
vegvesens side, men mener det må settes av midler til flere kilometer med midtrekkverk. I forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan 2006- 2015 laget regionskontorene i Statens vegvesen i 2004 en oversikt over vegstrekninger som oppfylte kriteriene for bygging av midtrekkverk på eksisterende veg. Totalt viste oversikten rundt 500 kilometer veg. Vegdirektoratet plukket ut kun 80 kilometer av disse som de mente burde få midtrekkverk i perioden 2005- 2009.

Natur og Ungdom mener det må settes av midler til å bygge midtrekkverk på strekningene Statens vegvesen plukket ut i 2004.

Les mer om Natur og Ungdoms høringsuttalelse.

Hvilken veistandard skal gjelde på Europavei 6?

Utforkjøring ved Fustvatnet i Vefsn. (E6), Foto: Svein Reinert Nilsen

For et par dager siden fikk jeg tilsendt dette bildet fra Mosjøen. Bildet er tatt ved Fustvatnet i Vefsn, på E6. Det er en kranbil som har kommet litt på kanten av de myke kantene som er på sidene, og veien har sviktet. Som dere kan se av bildet er veien ikke direkte bred, og svært lite som minner om Europavei standard.

I perioder måtte veien stenges, for de at det ikke var plass til både redningsbil og passerende trafikk samtidig.

Hva tror du det er som gjør at vi ikke har klart å få en standard på våre viktigste stamveier og riksveier, som vi

så fint har "normalstandard" krav på, hvordan vi vil at disse skal være?

I følge nytt planforslag til Nasjonal Transportplan 2010-2019, vil
13,7% av våre stamveier oppfylle kravet til "normalstandarden" i 2020.
Dette er riktignok hvis politikerne velger å plusse på 20% i tillegg til 2007 rammene, som blir brukt som en tekninsk beregningsramme x 10 år for nasjonalplanen.

Er Høyre på rett spor?

Regjeringens samferdselspolitikk er tuftet på "Nullvisjonen".
Det virker å være langt mellom fine ord og handling!

Høyres landsmøte ønsker kraftig økte bevilgninger til samferdsel.

Høyre vil doble investeringsrammen i Nasjonal Transportplan og opprette et vedlikeholdsfond for vei og jernbane på 20 milliarder kroner.

«Høyres landsmøte mener forslaget til Nasjonal transportplan for perioden 2010-2019 er en gedigen skuffelse. Forslaget innebærer at nødvendige prosjekter ikke gjennomføres. Dette er dramatisk og betyr tap av arbeidsplasser og utflytting av norske bedrifter. Høyres landsmøte frykter at konsekvensene blir at bilistene må betale enda mer gjennom økt bruk av bompengefinansiering» heter det i en uttalelse. Vedtaket ble gjort allerede på fredagen.

Dette er veldig hyggelig lesning for en som er opptatt av trafikksikkerhet - og for økt bruk av midtdelere på våre mest trafikerte veier, for å hindre alle disse grusomme frontkollisjonene som skjer ukentlig. I gjennomsnitt blir ca. 2 personer drept HVER uke, og flere lemlestet for resten av livet.

Er det flere partier enn Høyre og Fremskrittspartiet som er tøffe nok til å gjøre et felles krafttak for bedre og sikrere veier?

Les også: Høyre: Mer til samferdsel og forsvar

Matz Sandeman og Sigbjørn Johnsen: Ubehagelig sannhet - NTP 2010-2019

Hva er viktigst? Trygg trafikk eller flere holdningskampanjer?

Statens vegvesen er i gang med å gjøre trafikkmiljøet tryggere ved å fjerne flere gamle gangfelt over hele landet. På to måneder i år (per 18.04.08) er åtte fotgjengere påkjørt og drept på de vite stripene.

- Vi må gjøre noe for å bedre sikkerheten til fotgjengerne. Utviklingen de første månedene i år er ikke bra, sier Finn Harald Amundsen, avdelingsdirektør i Vegdirektoratet til Aftenposten. Han mener man kan få en god gevinst av å gjøre gangfeltene tryggere.

Helgar Sætermoen ved Statens vegvesen har ansvaret for trafikksikkerhetstiltakene på veiene i Nord-Trøndelag, og jobber å med et større prosjekt gjennom kirkegata i Levanger. Her skal et titalls gangfelt bli historie. Det er snakk om å erstatte dem med alt fra opphøyde gangfelt og nedsatt fartsgrense til ledegjerder. Statens vegvesen i Nord-Trøndelag vil ta for seg kommune for kommune og gå gjennom gangfelt i alle fartssoner på riks- og fylkesveiene.

Det er med noe undring jeg ser at Trygg Trafikks fylkessekretær Idar Ertsaas heller mener at man burde ha kjørt med ENDA flere og "kraftigere" informasjonskampanjer for å bevisstgjøre både fotgjengere og bilførere. Ertsaas kunne tenkt seg en kampanje rettet mot unge og gamle.
- Det synes jeg skal prøves ut både i skoleverket og kanskje i pensjonistforeninger før man gjøre noe annet, sier han til Aftenposten.

Jeg har ved flere anledninger merket meg Trygg Trafikks noe defensive holdning til å presse på for et tryggere trafikkmiljø. Istedenfor kjører de på med samme reglen om at bilistene må bli mer ansvarlige, bruke bilbelter osv, enn å skulle støtte et flott tiltak som det som nå foregår i Nord-Trøndelag. Det samme har til en viss grad skjedd når det gjelder de forferdelige frontkollisjonene som skjer med fatale resultat, døden og lemlestede liv. De har heldigvis kommet litt mer på banen for å heve røsten for å få utbygd mer fysiske midtdelerer.
Men av en eller annen grunn kommer det samme reglen, som vi ofte hører fra vår samferdselsminister, Liv Signe Navarsete. VI som bilister må ta et STØRRE ansvar. At vi vet at fysiske midtdelere faktisk redder liv, og er 100% effektiv mot frontkollisjoner betyr visstnok ikke så mye.

Les også: Stopp og sov-kampanje er kjent, men ikke flere som stopper

Hvordan vil veistandard være i 2019 med NTP-planforslaget 2010-2019?

13,7 %
av stamveiene våre
vil i 2019
tilfredsstille veinormalkravene!!

Fra Håndbok nr 017 - Stamvegutforming som dere finner her.

"Vegnormalene utarbeides med hjemmel i Samferdselsdepartementets forskrifter etter veglovens §13. Forskriftene gir generelle rammer for utforming og standard, og gjelder alle offentlige veger. Normalene inneholder utfyllende bestemmelser som skal følges på riksveger, men som også bør brukes på andre veger dersom lokale myndigheter ikke har utarbeidet egne retningslinjer. Alle stamveger er riksveger.

Håndbok 017 ”Veg- og gateutforming” er et hjelpemiddel til planlegging og prosjektering av veg samtidig som den er et styringsredskap for vegmyndighetene. Herværende normal erstatter det som står om stamveg i 1993-utgaven av Håndbok 017 ”Veg- og gateutforming”. Normalen er beregnet på hele det vegfaglige miljøet i Norge, men retter seg mest mot dem som har ansvar for planlegging, bygging og drift av stamvegnettet. Denne normalen kan derfor ikke fravikes av lokale myndigheter."

Her kan du også lese: "Stamvegene er arbeidsplass for mange yrkessjåfører, som har krav på et godt arbeidsmiljø."

Så kan vi jo spørre oss, hvem som sitter med ansvaret for at vi ligger så langt bak de fine normene og våre ønskede mål? Både det sittende stortinget/regjering og tidligere må ta sin del av ansvaret for at vi i Norge ligger så håpløst bak feks våre viktigste handelspartnere i Europa.

Da er det bare en ting å gjøre, skulle vi kanskje tro? Å ta et krafttak for å få veistandardene opp til veinormalen - slik at vi sikrer oss selv et trafikksikkert veimiljø og bedriftene lik konkurransesituasjon som våre viktigste handelspartnere har.

I EU foregår det et storstilt program for å ruste opp de viktigste transportårene, for å nettopp møte konkurransen fra både øst-europa og asia.

Jeg kan jo nevne at når det gjelder å bygge ut fysiske midtdelere på våre 2/3 felts veier - bygger Sverige mellom 200 og 350 km per år, mens vi i Norge vil klare å bygge rundt 150 km i planperioden for forslaget til Nasjonal Transportplan 2010-2019.

Kilde: Statens vegvesen/Opplysningsrådet for Veitrafikk

Fylkestinget i Sogn og Fjordane ønsker gule midtstriper innen 2020 i NTP

I ei lang høyringsfråsegn til Nasjonal Transportplan, krev politikarane mellom anna ti milliardar til gul midtstripe på heile E-39 gjennom fylket innan 2020.

Jenny Følling frå Senterpartiet innser at det blir dyrt, men har likevel tru på at ambisjonane er realistiske.
- Det avheng av kva ein får til gjennom prosjektfinansiering. Det er klart at det er så store utfordringar at ein må prioritere, men får ein inn dette med prosjektfinansiering så kan ein ta større strekker under eitt, seier ho til NRK.

Fylkestinget handsama i dag framlegget til ny Nasjonal Transportplan. Eit samrøystes fylkesting er svært misnøgde med innhaldet. Fylkestinget meiner ramma for riksvegar må aukast vesentleg over dei 60 millionane som fylket er tilgodesett for dei neste ti åra. Dei poengterer også at det ikkje er nok å auke rammene, sidan den prosentvis største delen går til sentrale strok. - Fordelinga som må endrast. Her i fylket er vegen einaste transportmoglegheit på land. Satsing på jernbane betyr lite eller ingenting for oss, seier Knut M. Olsen, som er leiar i hovudutval for samferdsle.

Ved sidan av gul midtstripe på alle stamvegane i løpet av den komande tiårsperioden, peikar fylkestinget på konkrete strekningar som i dag vert rekna som uforsvarlege.
Dette gjeld Lavik ferjekai, Torvund - Teigen, Vadheim - Sande, vegløysinga gjennom Førde sentrum, Årdal - Skei i Jølster, den mykje omtala "Gullkista" langs Breimsvatnet, Anda ferjekai og Lotetunnelen. I tillegg kjem vegen i Lærdalsdalen og riksveg 15 over Strynefjellet.
Løfta fram Grov - Svelgen

Til neste år skal fylkestinget prioritere riksvegane. Ei vegstrekke som likevel kom med i høyringsdokumentet i denne omgang var Grov - Svelgen. Denne vonar politikarane å få realisert utan samferdslemidlar.

- Det er viktig at den vart løfta fram med alternativ finansiering - gjennom næringsmidlar. Det er ei viktig og spennande utvikling med Elkem Solar si moglege satsing i Bremanger, seier Olsen.

Det er et sterkt signal til sentrale myndigheter om hvilke tilstander veiene ute i distrikts Norge befinner seg i. Vi må sammen evne å bygge en bedre framtid for våre kommende generasjoner, enn disse veimiljøene som daglig dreper uskyldige menneskeliv.

Vi trenger nå en kraftinnsats både på veg og jernbane, slik at vi kommer ut av den bakevja som vi selv har greid å sette oss i. La oss evne å gjøre slik vår Samferdselsminister, Liv Signe Navarsete ønsker - å sette våre veier og jernbaner bedre istand med å bruke mer av våre oljereserver innenlands. Dette er noe våre politikere med stolthet ville kunne se tilbake til - vi greide å forandre retningen på samferdselsektoren i forhold til hva tidligere Stortingspolitikere har greid til nå!

Nasjonal veikonferanse endte i budrunde fra stortingspolitikerne ang. Nasjonal Transportplan 2010-2019

Rammen for veikonferansen var transportetatenes forslag til Nasjonal Transportplan 2010-2019. Konferansen skulle belyse om NTP-forslaget er godt nok til å løse transportutfordringene i Norge.

Noen av problemstillingene som ble tatt opp på konferansen var:

Kan CO2-utslippet fra veitrafikken reduseres uten restriksjoner på bilkjøring?
Hvilke krav kan bilistene stille til offentlig veistandard?
Bør Statens vegvesen bli et statsaksjeselskap?
Hva blir veistandarden i 2019 med NTP-forslaget?

Veikonferansen ble arrangert på Bjørvika Konferansesenter i Oslo, vis a vis det nye Operabygget.

Konferansen startet med statsekretær i Samferdselsdepartementet Erik Lahnstein og overskriften på hans innlegg var: Regjeringens transportpolitikk – fokus på vei.
Det kom ingen ting nytt - det meste er hørt før av andre før han fra Senterpartiets representanter i Samferdeselsdepartementet. Inneværende nasjonal transportplans rammemål blir holdt av nåværende regjering. I motsetning til tidligere regjeringer. Ikke et ord ble nevnt om at regjeringen ligger langt bak NTPs mål for antall trafikkdrepte og skadde! Dette er tydeligvis ikke så populært å snakke om i slike foraer.

Vilrid Femoen, fagsjef i Opplysningsrådet for Veitrafikken, tegnet et heller dystert bilde under temaet: Veistandard i 2019 med NTP-forslaget.
Med de rammene som ligger fast til grunnlaget for arbeidet med forslaget til NTP fra fagetatene, er det svært lite spillerom for noen dramtiske endringer i den dårlige veistandarden som eksisterer idag på våre stamveier og riksveier/fylkesveier i Norge. Vi kommer fortsatt til å ha store uløste prosjekter i 2019, selv med forslaget om dagens 2007 ramme + 20%.

Etterslepet på veiene ligger på 230 milliarder og rundt 200 milliarder for jernbanenettet.
Vi sparer oss med andre ord til fant........veien til Soria Moria ser fremdeles svært uklar ut - selv etter mange mange år med dagens innsats i samferdselsektoren etter endt 2019.

På slutten av konferansen var det en interessant paneldebatt som endte i en verbal budrunde fra enkelte av partiene. Torstein Rudihagen (A), som er samferdselpolitisk talsmann i Kommunikansjon- og Transportkomiteen, kunne meldte at utifra kravene som hadde kommet fra alle APs fylkeslag var forslaget som lå i departemente helt ufullstendig. Han ønsket derfor å plusse på dette forslagets rammer med minst 30%. Dette fikk samferdselspolitisk talsmann fra KrF, Jan Sahl til å melde at de ønsket å plusse på rammene i forslaget med 40%.

Etter diskusjonen er det tydeligvis at utålmodigheten rundt omkring i landet til å få gjort noe med både det enorme etterslepet på veivedlikehold og nye prosjekter forplanter seg til våre folkevalgte. Tidligere har vår Samferdselsminister ytret ønske om å bruke mer av oljemilliardene til investeringer i vår infrastruktur.

Les også: Tidl. statsekretær Steinulf Tungesvik:-Rammene til investeringer i NTP må økes med minst 60 prosent!
Trenger minst 500 kilometer midtrekkverk
Oppland AP: -Vi trenger økt fokus på samferdsel!
Aust- og Vest Agder Senterparti krever at investeringsrammenn i forslag til ny Nasjonal Transportplan blir økt betydelig!
Matz Sandeman og Sigbjørn Johnsen: Ubehagelig sannhet - NTP 2010-2019

Programmet for konferansen kan du se her.

Det var en 2 år gammel gutt som ble drept i frontkollisjon i går!

Hvor mange barn og voksne må følges til graven før Statsminister Jens Stoltenberg og politikerne på Stortinget reagerer og handler?

Det var en to og et halvt år gammel gutt som ble drept i en frontkollisjon på riksvei 4 sør for Reinsvoll i Vestre Toten lørdag. Fem personer ligger på sykehuset på Gjøvik, hvorav tre av dem har alvorlige skader. Ei jente på tolv dager er uskadd, men under overvåking på sykehuset, opplyser overlege Johan Storm Munch ved Innlandet Sykehus HF Gjøvik til NTB.

Hardt skadd i frontkollisjon på E16 i Vang kommune i Oppland i dag.

Samtidig som et russisk helikopter har styrtet på Svalbard. Tre av de ni personene om bord er bekreftet omkommet.

Ifølge politiet er det to personbiler som har frontkollidert ca. 7 kilometer vest for Vang sentrum.
En mann i 60-årene er hardt skadet og fraktet til sykehuset i Lillehammer for behandling.
Også føreren av den andre bilen er lettere skadet og fraktet til sykehus.
En av mennene satt fastklemt i bilvraket. E16 har heller ikke fysisk midtskille mellom kjørefeltene. Og ofte er det svært glatt på disse strekningene på vinterstid. Jeg har flere ganger kjørt opp til fjellet med blandede følelser pga svært vanskelige kjøreforhold og ett utilstrekelig trafikksikkert veimiljø mange plasser.

I vårt naboland, Sverige, har de som mål og få utbygd fysisk midtdelere på alle 2/3 feltsveier med trafikk på over 4000 ÅDT(kjøretøy per døgn) innen 2015. Dette foregår i en utbyggingstakt på mellom 250 og 350 km vei per år.

I Norge bevilget Regjeringen ved Statsminister Jens Stoltenberg penger til bygging av 9 km fysisk midtdelere for 2007 og 10 km i 2008. Og i mens skjer drapene i trafikken. I gjennomsnitt 2 blir drept HVER uke og flere 10 talls hardt skadd og skadd på veien.

I forslag til Nasjonal Transportplan som ligger til behandling hos Regjeringen ligger det inne et forslag om å bygge ut fysiske midtdelere på 2/3 felts veier med en trafikk på over 8000 ÅDT (kjøretøy per døgn) i løpet av perioden 2010 til 2019. Med andre ord langt fra de sikkerhetskravene vår nabo har satt, og med et lengre tidshorisont fremover i tid.

Vi sitter med andre ord stille og godtar at alle disse drapene får fortsette i flere år fremover i tid før noe gjøres! Dagens politikere sitter med en fantastisk mulighet til å gjøre noe. En fantastisk mulighet til å bli husket som DE som virkelig tok grep om dette ufattelige tragiske som skjer på våre veier!

HVORFOR skjer det ikke noe?

Nullvisjonen - fra prat til praksis?

Ingen enkeltfaktor forårsaket Bourbon Dolphin-forliset. En rekke uheldige omstendigheter var årsaken, slår granskingskommisjonen fast. Det melder NTB. Les mer: - Ingen enkeltfaktor førte til Bourbon Dolphin-forliset

En representant fra Norges Rederiforbund uttalte i ett felles møte som vi begge deltok i, at hadde vil latt det samme skjedd til sjøs som i veitrafikken, hadde vi beordret stopp i all sjøtrafikk. Han refererte da til alle frontkollisjonene som ikke ble tatt mer på alvor enn at regjeringen ifjor bevilget penger til 9 km fysisk midtdelere og 10 km i år. Ifjor ble 127 mennsker drept i frontkollisjoner.

I Nasjonal Transportplan gjelder fortsatt «Nullvisjonen». Det ambisiøse målet om at antallet trafikkdrepte eller livsvarige skadde skal bli null.

Hvor realistisk en slik målsetting er, kan selvfølgelig diskuteres. Visjonen er likevel viktig og riktig. Den forteller oss alle at trafikkulykker har enorme kostnader, for samfunn og enkeltindivid.

Et av resultatene fra «Nullvisjonen» er at også biltrafikken har fått sin egen havarikommisjon. Men det ser foreløpig ut til at de anbefalingene som har kommet fra havarikommisjonen forblir en enbefaling i nok et dokument som støver ned i et arkiv et sted. Havarikommisjonen for veitransport ser ikke ut til å ha samme gjennomslagskraft som feks i lufttrafikken. Dette er svært urovekkende.Mange faktorer er selvsagt med på å skape trafikkulykker. Når det gjelder sjåførens ansvar kan det være faktorer som: Høy fart, kjøring i rus,ikke tilpasse farten til vanskelige kjøreforhold, manglende bruk av bilbelter er typiske årsaker når det går galt.

Ifølge meldinger fra Trygg Trafikk og Statens vegvesen i sakens anledning mener de at det felles for alle faktorer som kan skape ulykker, er at den enkelte sjåfør kan påvirke og motvirke det som skaper ulykker.

Samtidig bør det ikke være noe tvil om at et sikrerer veimiljø på våre veier, som tar høyde for de største antall gjentagende ulykker, kunne mange drepte og lemlestede liv vært spart. Her ligger ansvaret hos våre myndigheter, både de politiske og utøvende myndigheter i samferdselsektoren.
Studier viser at de aller fleste vurderer seg selv som kompetente og gode sjåfører. Dessverre har denne optimismen en bakside når vi sitter bak rattet. Vi kjører fortere, er mindre forsiktige og skaper oftere ulykker. I en nasjon hvor selvsikkerheten for øyeblikket er på bristepunktet og samtidig som vi har en av de dårligste veistandardene i vestlig verden, er det kanskje ikke så rart at det smeller oftere? Slik som du kan lese om her: Fastklemt etter kollisjon med lastebil.

Aust- og Vest Agder Senterparti krever at investeringsrammenn i forslag til ny Nasjonal Transportplan blir økt betydelig!

Dette kom fram på partiets fylkesårsmøtet som nettopp er avholdt.

"NASJONAL TRANSPORTPLAN 2010-2019
Aust- og Vest Agder Senterparti ser svært alvorlig på at Agderfylkene i stor grad har blittneglisjert i forslaget til Nasjonal transportplan. Det er store utfordringer innen samferdsel ivår landsdel. Derfor er det svært beklagelig at vi har kommet så dårlig ut i planforslaget.
Fylkespartiene konstaterer at ingen store investeringer er tatt med innen ordinær ramme iførste planperiode, verken til veg eller jernbane. Fylkespartiene ser det som svært viktig med økning både i investeringsnivået ogvedlikeholdsnivået på hele stamveinettet på Sørlandet.......
......Aust- og Vest Agder Senterparti krever at investeringsrammen Nasjonal Transportplan blir økt betydelig.

Vi forventer at vår samferdselsminister sørger for å følge opp dette."

Les mer på Senterpartiets sider: Nasjonal Transportplan 2010 - 2019

Les også fra Hordalands Senterparties årsmøte: Tidl. statsekretær Steinulf Tungesvik:-Rammene til investeringer i NTP må økes med minst 60 prosent!

Se også vidoeinnslag fra E18 i Aust- og Vest-Agder

Matz Sandeman og Sigbjørn Johnsen: Ubehagelig sannhet - NTP 2010-2019

Fylkesmann i Buskerud, Matz Sandman

"Ubehaglig sannhet. Forslag til Nasjonal Transportplan (NTP) for 2010-19 blenydlig lagt frem. Den forteller en ubehaglig sannhet. Norge er havnet på etterskudd i løsningen av nasjonens behov for infrastruktur både når det gjelder jernbane og vei."

Slik starter en kronikk i Aftenposten tirsdag den 12. februar, ført i penn av Fylkesmennene Sigbjørn Johnsen og Matz Sandeman, i henholdsvis Hedmark og Buskerud.

Fylkesmann i Hedmark, Sigbjørn Johnsen

Og de fortsetter:

"Mangler store beløp. Transportetatenes utredninger viser et utbyggingsbehov for å oppnå god standard på stamnettet (stamvei, jernbane og farled) på rundt 400 milliarder. Til sammenligning er de statlige bevilgningene til investeringer på disse områdene 5,5 miliarder i 2007.

Ikke bare er behovene for nyinvesteringer store, også vedlikehold henger etter. "Den statlige infrastrukturen har forfalt i mange år" heter det i NTP. Samlet for vei og jernbane er forfallet beregnet til over 20 milliarder."

Venstres fylkestingsrepresentant Eivind Brenna støtter de tidligere Ap-statsrådene Matz Sandman og Sigbjørn Johnsen, som tar til orde for et nytt finansieringssystem for investeringer til vei og jernbane. Det bør vekke oppsikt i det politiske miljø på Stortinget at Sigbjørn Johnsen som tidligere finansminister nærmest slakter regjeringens og stortingets forsøk på å løse langsiktige og nødvendige oppgaver innen samferdsel etter kontantprinsippet. Stortingets bevilgningssystem er et hinder for fornuften, og det har satt Norge mange tiår bak sammenlignbare land i Europa når det gjelder både vei- og jernbaneutbygging, sier Brenna.

Han oppfordrer nå hele Stortinget til å tenke nytt og å lytte til innspillene som de to politiske ringrevene presenterte. Les mer om dette her.

Hele kronikken i Aftenposten finner du her: Tid for sporskifte nå!

Tidl. statsekretær Steinulf Tungesvik:-Rammene til investeringer i NTP må økes med minst 60 prosent!

Tidligere statssekretær Tungesvik (nr.2 fra venstre), her fra paneldebatten i en konferanse i Kristiansand den 17. juli 2007 som Nei til Frontkollisjoner arrangerte.

Årsmøtet i Hordaland Senterparti, der Tungesvik ble valgt til ny fylkesleder, vedtok 5 resolusjonar, bla at investeringsrammene i NTP vert auka med minst 60%.

"Auka rammer til investeringar!

Hordaland Senterparti støttar at vedlikehald og drift vert styrkt, men krev at rammene til investeringar i NTP vert auka med minst 60 prosent!

Etatsframlegget til NTP slår fast: Distrikts- og reginalepolitiske omsyn er viktige i transportpolitikken. Utfordringane er å redusera dei høge avstandskostnadene og utvikla ein infrastruktur som er påliteleg og fleksibel. Samferdselstiltak er viktige for å oppnå målet om å oppretthalda hovudtrekka i busetjingsmønsteret. Framlegget peikar også på at det er eit mål å få meir gods over frå veg til sjø og bane. Hordaland Senterparti sluttar seg til dette.

Hordaland Senterparti kan ikkje godta at ramma til investering i nyanlegg vert redusert tilsvarande.....................

..............Hordaland Senterpart er positive til at alternative finansieringsformer vert vurdert: Prosjektfinansiering, alternative funksjonskontrakter, OPS og oppretting av statleg investeringsfond for riksvegnettet."

Les mer om Hordaland SPs årsmøteresulasjon her.

Dette forslaget må sies å være et meget positivt til en sektor innen samferdsel som skriker etter modernisering! Det er kanskje et apropo at det er lettere å kreve slikt i "opposisjon" enn det er i maktens korridorer? La oss håpe at Tungesviks nære samarbeid med samferdselsminister Navarsete gjør arbeidet med å påvirke i positiv retning enklere.

Nasjonal Transportplan 2010-2019

Fra en frontkollisjon på E6 ved Biri, hvor menneskeliv ble drept fordi Stortinget over tid har lukket øynene!

Det foregår nå en diskusjon ang. statsråd Liv Signe Navarsetes håndtering og kommentarer rundt hva som har blitt sagt og hvilke styringer som har blitt lagt når det gjelder fagetatenes muligheter til å kommemedsine faglige anbefalinger, både til rammer for vedlikehold og investeringer. Killi var ute på nyhetene denne helgen med tall på hva som burde vært bevilget for at blant annet dobbeltspor på østfoldsbanen skulle kunne realiseres. Disse tallene var ikke tatt med i NTP 2010-2019.

Jeg er forsåvidt ikke overrasket over dette. Det må da ikke være noe tvil om at alle statsrådene har sine politiske agendaer i sine gjerninger - også Navarseter. Man kan like det eller ikke.

Når det gjelder NTP - har også jeg sterke følelser av at det lå store og strenge føringer fra departementene på hva fagetatene skulle mene og hvilke rammer man skulle forholde seg til. Dette har da også Navarsete sagt tydelig.

Så syns jeg man heller skal angripe ballen og ikke spilleren. Saken er at det er flere regjeringer som har latt Norge sakke akterut, både når det gjelder vedlikehold til jernbane og vei. Og dette kan altså nå Stortinget gjøre noe med - også via NTP 2010-2019. Alle partiene bør nå sette seg ned - og komme fram til et transport-forlik som har som mål å først og fremst redde liv, og utbedre veier og jernbane slik at miljø og økonomi blir ivaretatt på best mulig måte.

Les også: NTP 2010-2019:Innholdet ble rett og slett for sterkt for Samferdseldepartement.

Prosessen: Nasjonal Transportplan, NTP 2010-2019

Nå er det ikke mange dagene før Nasjonal Transportplan legges fram for Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.

Status for arbeidet
Arbeidet med Nasjonal transportplan 2010-2019 pågår nå, hvor jeg har sittet, sammen med hr.adv. Gunnar Grette, i en referansegruppe som representant fra foreningen Nei til Frontkollisjoner. Transportetatene har videreført organiseringen fra Nasjonal transportplan 2006-2015. Nedenfor gis en oversikt over de aktivitetene som har vært gjennomført til nå

Prosessen fram til i dag
Forslag til Nasjonal transportplan legges fram 17. januar
Transportetatene og Avinor sitt forslag til Nasjonal transportplan 2010-2019 legges fram 17. januar 2008. Forslaget vil være grunnlagsmateriale for Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementets arbeid med stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan. Stortingsmeldingen planlegges lagt fram ved årsskiftet 2008/2009. Forslaget til Nasjonal transportplan sendes på høring fra transportetatene 17. januar 2008 og høringsuttalelser sendes Samferdselsdepartementet innen 30. april.

Det vil bli arrangert en pressekonferanse 17. januar kl.10.00 i forbindelse med fremleggelsen.
Samferdselsminister Liv Signe Navarsete deltek på pressekonferanse i regi av statlege transportetatar i høve framlegg til Nasjonal transportplan.

Viktige datoer: 17. januar og høringsfristen som er satt til 30. april 2008!

NTP 2010-2019:Innholdet ble rett og slett for sterkt for Samferdseldepartement.

For sterk kost for regjeringen?

Den 17. desember skulle Jernbaneverket, Kystverket, Avinor og Statens vegvesens grunnarbeid til ny Nasjonal transportplan vært offentliggjort. Dette helt sentrale dokumentet er utgangspunktet for Regjeringen og senere Stortingets beslutninger for kommende års investeringer i vei, jernbane, kysttransport og luftfart.

Men for få dager siden ble offentliggjøringen utsatt til ut i januar 2008. Den offisielle forklaringen var at "etatene trengte mer tid", spesielt den nye veidirektøren Terje Moe Gustavsen. Veivesenet og Jernbaneverket fikk beskjed om at de hadde vært for offensive.

Samferdselsdepartementet stanset også for få dager siden trykkingen av en rapport der utgiftene til et akseptabelt norsk stamnett ville blitt beskrevet.

Men senere bekreftet avdelingsdirektør Kjell Rosanoff i departementets planavdeling at etatene fikk beskjed om å holde seg til de tradisjonelle rammevurderingene, da man oppdaget at de offensive tallene var med.

Mandag ble det bestemt at en ny versjon av etatens grunnarbeider skal legges frem 17. januar.

Dette er tydeligvis en ganske så sterk detajlstyring fra departementes side. Det ble sagt i rammene til arbeidet med transportplanen at man skulle ta utgangspunkt i budsjettrammene fra 2007 x 10, for 2010-2019. Altså ingen økning fra dagens ramme i et transportplan for 10 år fremover i tid. Dette er hårreisende detaljstyring - fra et departement som ønsker innspill fra fagetatene på en nasjonal transportplan. Hvilken visjoner vitner dette om fra den politiske ledelsen av departement og fra regjeringen?

LES OGSÅ: Aftenposten- De må gjøre leksene sine om igjen

Status på Nasjonal Transportplan 2010-2019

Status for NTP 2010-2019
Nasjonal Transportplan er enda på forslags statiumet fra fagavdelingene - og enda ikke overlevert Samferdselsdepartementet v/ Samferdselsminsiter Liv Signe Navarsete. Det var meningen at denne skulle overrekkes Statsråden den 17. desember i år.  Avinor AS, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen fremmer sitt forslag til Nasjonal transportplan 2010-2019 i januar 2008 og ikke 17. desember i år, som tidligere opplyst. Årsaken er at transportetatene trenger mer tid til arbeidet med planforslaget. I tråd med retningslinjene fra Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet vil forslaget blir overlevert i løpet av januar 2008. Beslutningen om utsettelse er tatt i samråd med departementene.

Stortingsmelding om Nasjonal Transportplan (NTP) 2010-2019 ved årsskifte 2008/2009
Så skal departementene sende Nasjonal Transportplan 2010-2019 ut på høring. Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om Nasjonal transportplan (NTP) 2010 – 2019 ved årsskiftet 2008/2009. Planen er en videreføring av NTP 2006 – 2015 og har en tidshorisont på 10 år med hovedvekt på de fire første årene.

LES OGSÅ: Nasjonal Transportplans webside
LES OGSÅ: Status for arbeidet med NTP 2010-2019
LES OGSÅ: Referansegruppen (hvor jeg blant annet sitter)
LES OGSÅ: Prosjektprogram for arbeidet med Nasjonal transportplan 2010-2019

Ønsker du å motta nyhetsbrev om arbeidet med Nasjonal transportplan på e-post? Du vil da få beskjed hver gang det legges ut en nyhet på nettstedet.
Dersom du ønsker å melde deg av eller på e-post-listen kan du sende e-post til

Nasjonal Transportplan ved sekreteriatet

Trafikkprognoser

Tidligere trafikkprognoser
I Norsk veg- og vegtrafikkplan 1990-93 ble den gjennomsnittlige årlige vekstraten på veg
i antall personkm anslått til å bli 2,4 % for perioden 1987-2000 mot 3,0 som hadde blitt
observert i perioden 1975-87. Tilsvarende tall for tonn km var 3,0 % i kommende periode
mot 4,2 i den tidligere perioden.
I Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97 ble den gjennomsnittlige årlige vekstraten for
vegtrafikken målt i totalt i antall vognkm anslått til å bli 1,3 % for perioden 1990-2001.
For personbil ble vekstraten i antall vogn km anslått til å bli 1,3 %. Tilsvarende tall for
gods var 1,5 % i kommende periode. For perioden 1990- 2010 ble gjennomsnittlige årlige
vekstrater for vegtrafikken totalt i antall vognkm 1,4 %. For personbil ble vekstraten i
antall vogn km anslått til å bli 1,4 %. Tilsvarende tall for gods var 1,4 % i kommende
periode.
Som en del av forarbeidet med Norsk veg og vegtrafikkplan 1994-97 utarbeidet Vegdirektoratet
i 1991 fylkesfordelte prognoser for person og godstransport. Disse baserte seg
på TØI sine beregninger til Bompengemeldingen (St.meld. 46 1990-91). Vegdirektoratets
framskrivning for utviklingen i vegtrafikken totalt sett ga en trafikkvekst på 0,8 % per år
både i perioden frem til 2000 og videre til 2025. Vegdirektoratet fremskrivninger ga altså
0,5 % lavere vekst per år enn fremskrivningen som ble utarbeidet i forbindelse med
NVVP 1994-97. Det er blant annet disse fylkesfordelte prognosene vi har lagt til grunn
for sammenligningen med faktisk trafikkvekst. I forbindelse med disse prognoser gikk
man over til nye prognosemodeller og fikk altså prognoser som gav lavere vekstrater.

Hvordan har trafikkutvikling vært
I Figur 2.2 fra St.meld. nr. 24 (2003–2004) Nasjonal transportplan 2006–2015 vises
beregnet trafikkutvikling og ulike prognoser. For perioden 1992 – 2002 virker det som
faktisk trafikkvekst har vært sterkere enn samtlige prognoser. Jeg har kopiert inn figuren nedenfor i bloggen.

Det er primært bilkm og i noen grad personkm med bil som vil være av interesse for vegsektoren i forbindelse med persontransport. Det modellene produserer tall for er dessuten
knyttet til turer med både start og mål i Norge foretatt av personer bosatt i Norge. Ingen
av disse størrelser registreres løpende slik at man kan få en direkte sammenlikning mellom
prognose og faktisk utvikling. Dette er en stor utfording, å få til måleindikatorer som man med mest mulig 
sikkerhet enn idagens situasjon kan treffe bedre enn tidligere modeller.
Den eneste transportform hvor vi pr i dag relativt enkelt kan sammenlikne modellproduserte resultater med faktisk utvikling, er for innenlands luftfart hvor on/off statistikk for flyplasser gir et ganske pålitelig bilde av trafikkutviklingen.
I tillegg gjennomføres det for flytrafikken jevnlig reisevaneundersøkelser.

Når det gjelder vegtrafikk er har man bare mer eller mindre gode indikatorer og beregninger for de størrelser som modellene beregner. Data som i denne sammenheng kan benyttes er:
- Vegtrafikktellinger på utvalgte punkter/strekninger
- Utvikling i bilbestand
- Salg av bensin og autodiesel
- Statistikk for bilferger
- Forsikret kjørelengde for biler
- Periodevis gjennomførte reisevaneundersøkelser


Fra Samferdeseldepartementet: 

St.meld. nr. 024
(2003-2004)
Nasjonal transportplan 2006–2015
Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 12. mars 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

Trafikkprognoser
Prognoser for vekst i trafikken er viktige forutsetninger i virkningsberegningene. Prognosene som ligger til grunn for denne melding er nærmere presentert i kapittel 3.

Både disse prognosene og prognoser som er blitt laget til tidligere sektorplaner er blitt kritisert for å beregne for lav trafikkvekst. For lave prognoser gir for lav beregnet nettonytte og kan over tid også føre til at transportnettet underdimensjoneres og at midler til drift og vedlikehold anslås for lavt.

Figuren nedenfor sammenstiller prognoser og faktisk utvikling for gods- og persontrafikk (vognkilometer samlet). For perioden 1980-1989 er det brukt TØIs beregnede trafikkvekst. I perioden 1989-2000 var det uenighet mellom TØI og SVV om vegtrafikkindeksen til SVV skulle brukes. I figur 2.2 er det brukt vegtrafikkindeksen til SVV for perioden 1990-2003. Valg av indeks vil ha noe betydning for utgangssituasjonen for trafikkprognosene slik de er vist i figuren.

Sammenstilling av faktisk utvikling og ulike prognoser for vekst i utførte vognkilometer for gods og persontrafikk 1980-2020 1980 = 100 Kilde: Vegdirektoratet

Les også:
St.meld. nr. 024 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006–2015
Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 12. mars 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

Innstilling frå Stortingets samferdselskomiteen om Nasjonal transportplan 2006-2015 (Inst. S.nr 240 2003-2004))
Trafikkprognosar
Prognoser for vekst i trafikken er viktige forutsetninger i virkningsberegningene. Både prognosene i meldingen og prognoser som er blitt laget til tidligere sektorplaner er blitt kritisert for å beregne for lav trafikkvekst. For lave prognoser gir for lav beregnet nettonytte og kan over tid også føre til at transportnettet underdimensjoneres og at midler til drift og vedlikehold anslås for lavt.

På bakgrunn av den kritikken som er blitt reist, og fordi observert vekst de senere årene har ligget godt over beregnet vekst i prognosene, har Samferdselsdepartementet fått Transportøkonomisk institutt (TØI) til å gjøre en gjennomgang av tidligere prognoser. Gjennomgangen er bare gjort for vegtrafikk.

Mye av diskusjonen om trafikkprognosene har dreid seg om årlig prosentvis vekst, og avvik fra prognostisert prosentvis vekst i gjennomsnitt over en kort periode. For planlegging er det viktigere at prognosene for trafikk på et framtidig tidspunkt er rimelig korrekte, enn at det fra år til annet er samsvar mellom vekst og vekstprognose i prosent. Det er klart at prognosene kan forbedres, men man vil aldri kunne lage prognoser som faller sammen med virkeligheten.

Samferdselsdepartementet vil i samråd med Fiskeridepartementet og transportetatene i arbeidet fram mot NTP 2010-2019 vurdere mulige tiltak for å lage bedre prognoser med større vektlegging av prognosenes nytte til planleggingsformål.
Det pågår dessuten en løpende utvikling av modellapparatet.

Les mer om Innst.S.nr.240 (2003-2004)

Også i Danmark spriker trafikkprognosene
Et stort forskningsprosjekt i Danmark har evaluert planlegging, implementering og evaluering av store internasjonale transportinvesteringer – blant annet for å forsøke å finne årsaken til de mange store budsjettoverskridelsene.
Den første hovedkonklusjonen når det gjelder trafikkprognoser, er at det ikke er entydig slik at prognosene viser seg å være for optimistiske. I gjennomsnitt for de 183 vegprosjekter som ble undersøkt viser det seg tvert imot å ha blitt mer trafikk enn forutsatt.
Les mer på Samferdsel.toi.no:  Etterprøving av store investeringer i samferdselssektoren

LES OGSÅ: Vegen og vi Trafikkvekst ute av kontroll !

LES OGSÅ: Fra Møreforskning Molde AS Rapport 0512 Odd I Larsen og Jens Rekdal, Generelle og prosjektspesifikke trafikkprognoser